Aldri fått husarrest selv, men jeg hadde en to-siders oppvekst kan vell kalle det. Bodde ifra jeg var 2 til 14 med mamma, hvor jeg var til pappa annenhver helg. Det som er litt spesielt at mamma å pappa har brukt to forskjellige oppdragelse "metoder". Mamma har alltid verdt snill, fikk gjøre hva jeg ville, var en rampeunge deluxe helt til jeg ble 9-10. Da ble jeg og ste broren min busted i og røyke. Hadde en lang prat som endret synet mitt, bestemte meg da for at jeg skulle være snill.

Pappa derimot, han var hørte jeg etter fordi ellers fikk jeg kjeft, tror han har kjeftet meg to-tre ganger igjennom oppveksten. Husker den ene gangen tok han tak i skjorta mi og slengte meg opp i taket. I det jeg hang der oppned forklarte han meg noen prinsipper.

Mamma hørte jeg etter fordi hun var så snill med meg, ville ikke være slem tilbake da.

Ganske to forskjellige metoder, men bor nå sammens med pappa og vi har et meget godt forhold. MEN, litt mer ontopic så hadde jeg egentlig ikke behov for staff/husarrest ettersom jeg aldri gjorde noe slemt til mamma, og turde ikke og gjøre noe imot pappa.