Noen vil ønske at barna deres skal ha RLE-undervisning, andre vil ikke det. Hvorfor ikke la foreldrene velge? Hvorfor skal alle kjøres gjennom den samme kverna?

Forestill deg at tema var statlige utesteder. Undersøkelser viste at folk var veldig lite fornøyd med utestedene, og politikerne diskuterte hva som burde gjøres for å heve kvaliteten. Noen ville foreslå å importere flere ølsorter. Andre ville mene at noe burde gjøres med belysningen. Atter andre ville påstå at musikken måtte endres, og at det måtte bevilges skattepenger til en nasjonal musikkundersøkelse.

Vi liberalister ville foreslått å trekke staten ut av utelivsbransjen og overlate driften til private, men dette ville sosialistene bare ledd av. "Man kan ikke overlate uteliv til private", ville de sagt. "Private tenker bare profitt, og ikke på kundene. De vil solgt dårlig øl og spart penger ved å bare ha én CD på hvert utested". Private vil skru ned varmen og belysningen for å spare penger, og de vil øke prisene så høyt at det bare var de rike som har mulighet til å gå ut".

Men er det dette som skjer? Prisene er riktignok høye, men dette skyldes fortrinnsvis de høye prisene på det svært regulerte boligmarkedet samt høye alkoholavgifter. Bortsett fra det er det mye å velge mellom. Folk kan velge og vrake i tilbud som er tilpasset deres musikksmak, favorittdrinker, seksuelle preferanser, foretrukket støynivå, åpningstider, underholdning og pris.

For oss liberalister høres en debatt om hva staten skal gjøre for å forbedre norsk skole like dum ut som en debatt om hva staten kan gjøre for å forbedre utelivsbransjen. Politikere og byråkrater kan ikke løse slike problemer. Det er det bare markedet som kan.