Ser ikke noe stor fare eller feil i at du tar noen rivotril når du virkelig "må" - når du har klart å begrense bruket fra daglig til kun en sjelden gang i blandt da det kreves ekstra fra deg. Da har du kontroll og etterhvert som tiden går vil du forhåpentligvis kunne klare deg i de situasjonene helt uten også. Men hold deg unna valiumen.

Litt offtopic men så noen nevnte dette på side 1: Forsåvidt blir man ikke avhengig av antidepressiva, og min erfaring med det endte veldig positivt. Det er som flere sier her at mange føler det er falskt og at man ofte får en slags "zombie" følelse, men dette kommer an på hvilken pille du får. Alle må finne sin egen individuelle "klikk". Etter fire år og tre forskjellige antidep fant jeg den som passet for meg og virkningen av den kunne ikke sammenlignes med noen av de andre - og hjalp meg til et mye bedre liv. Heller ikke noe problem å slutte på de. Det antidepressiva gjør er å tilføre hjernen den manglende serotoninen, og altså ikke "ekstra" serotonin som mange tror. Så når du har kommet over kneika og tilbake på normal serotoninskala er det ikke sånn at du kan knaske lykkepiller og gå rundt å bli avhengig av den "ekstra" gleden for den fins ikke. Antidep er et fint hjelpemiddel over kneika så lenge man er heldig å finner den som matcher seg selv. Om du blir zombie-like osv så bytt preparat etter maks 3 mnd.