Det du ikke innser er at vi diskuterer grunnlaget for å gi karakterer i gym, hvorvidt de skal gis, og i så fall, på hvilket grunnlag de skal gis. Siden gymkarakteren vil ha noe å si for elevers mulighet for opptak til annen høyere utdanning, ikke til sitt lokale fotballag, må man spørre seg om hva som er hensikten med gymfaget. Dersom målet med gym er å sette ungdommen i aktivitet, løfte dem fra sofaen, vil det stikke motsatte oppnås ved å slå ned en ivrig men ikke veltrent, kanskje heller ikke genetisk heldig, elev ved å gi ham en elendig karakter. Hva tror du en oppnår ved å fortelle denne eleven at han er dårlig. Ja rett og slett en 2'er.

Idrettsprestasjoner blir belønnet på mange andre arenaer, hvorfor de skal spille inn på folks mulighet til høyere utdanning skjønner ikke jeg.

Konsekvensen av en slik vurdering som vi har i gymfaget i dag, hvor det kun er de objektive prestasjonene som skal legges til grunn for karakteren, kan være at en elev med karakteren 5 i matte, men 3 i gym, kan bli nektet en plass på studiet i matematikk fordi en annen med 3 i matte hadde 6 i gym. Jeg vet ikke helt med deg, men jeg synes dette virker litt kontraintuitivt. Her skal opptaket til en akademisk utdannelse påvirkes av fysiske prestasjoner.

Det som derimot er hensiktsmessig, dersom vi skal beholde gymfaget, og samtidig ha en fornuftig karaktersetting, vil være de innsatsbaserte karakterene. For hva er hensikten med gymfaget? Å motivere ungdommen til fysisk aktivitet. Derfor må vi belønne dem som jobber mot nettopp det målet, ikke trykke ned dem som ikke presterer som en Herkules i hver gymtime.