Flott tema. Her er det ingen grunn til å finne opp hjulet på nytt. Sosialpsykologiens identitetsteori kan fortelle oss at identitet har tre komponenter: personlig, sosial og profesjonell identitet. En persons identitet oppstår som en vekselvirkning mellom disse tre komponentene, og ved hjelp av belønninger og sanksjoner som gir henholdsvis positiv og negativ feedback sosialiseres individet inn i en rolle.

Velger noen egentlig å bli en "stoner", eller er det en situasjon de blir skjøvet inn i av grunner som er mer strukturelle? Det sies at unge mennesker i dag kan velge hva de vil, unntatt muligheten til å slippe å velge. Kanskje rollen som "stoner" fungerer som en desperat utvei fra det paralyserende budskapet om uendelig valgfrihet som velter ut gjennom alle tenkelige kanaler. For det er umenneskelig å fortelle unge mennesker at de kan bli hva de vil samtidig som man legger ned fritidsklubber og kulturtilbud. Det er uansvarlig å skyve over på ungdommen et ansvar som tilhører fellesskapet, nemlig ansvaret for at individet får utfolde seg og utforske sine muligheter i trygge sosiale rammer. Det er ikke rart mange ser seg nødt til søke midlertidig tilflukt i et rusmiljø der det stilles minimalt med krav. For tanken om at man "velger" hvem man er stemmer dårlig overens med hvordan flertallet av mennesker opplever virkeligheten.

Vi vet også at mye om ikke mesteparten av rusopplevelsen er lært. Og det går et klart skille mellom hvordan cannabis på 60- og 70-tallets ble brukt innenfor en politisk bevisst opposisjonell motkultur, og våre dagers passiviserende og fordummende underholdningsindustrivelsignede "stonerkultur". Nok et eksempel på hvordan motkultur ukadeliggjøres ved å apolitiseres og innlemmes i populærkulturen. Her er det politiske mekanismer som ligger bak.
Cannabiskulturen trenger å kritiseres, men kritikk handler som kjent ikke om å si at noe er dårlig, kritikk handler om å sette noe i sammenheng med samfunnet for øvrig. Og i at "stonere" ser sin situasjon i sammenheng med samfunnet, som et utslag av en undertrykkende og fremmedgjørende nyliberalistisk ideologi, ligger det kanskje et potensiale for sårt tiltrengt politisk engasjement.