Når man sitter i tåka og kikker ut på verden som raser forbi er det lett å føle seg fremmedgjort og urettferdig behandlet, noe som bidrar til å bygge opp en slags trass overfor myndigheter og allmennheten for øvrig. Når man ikke får den aksepten og respekten man føler man fortjener ute i verden, vender man seg til den subkulturen man ubevisst har blitt en del av, og finner trøst i lokalt etablerte normer og ”sannheter”.
Denne delen er den jeg er mest enig i Mentalmelt, og jeg tror noe av "skyldigheten" (i mangel på bedre ord) til akkurat det sitatet her er den illegale statusen til cannabis. Og det er slik det er med det å være "stoner" også. De som kan identifisere seg med hippiekulturen på 70-tallet, noe som står litt for "fuck the system" og røyke pot. Dersom cannabisen ikke hadde vært ulovlig ville det ikke satt mennesker i bås på lik linje. Det ville vel fortsatt sånn i mange år i etterkant av en evt. legalisering, men menneskeheten får vel kanskje opp øynene til slutt.
Det er nettopp de grunnene du nevner her som er litt skummelt med unge røykere i forhold til drikking. Veldig få skaper seg et identitetsforhold til drikking fordi det er så utbredt og akseptert, mens med hasj og hele kulturen som følger med er det lett å gå seg vill, skritt for skritt, uten at man selv merker hvordan det er i ferd med å konsumere identiteten din.
Totalt uenig i den påstanden her, jeg har et titals venner som jeg kan kalle drikkebrødre, vi er kun sammen på vorspeil og fylla. Vi tilbringer så og si aldri tid sammen edru. Ikke at drikkebrødre nødvengivis er et dårlig forhold, vi har mangen meningsfylte diskusjoner og opplevelser sammen, men det som i hovedsak binder oss sammen er alkohol.