Det jeg mistenker i forhold til alle disse som får noia av cannabis er at de doserer for høyt. Skal du bruke cannabis medisinsk vil det være å skyte seg selv i foten hvis man kjører innpå med store mengder. Små begrensede doser kan (og jeg understreker kan) ha en positiv effekt). Hvorvidt du bruker hasjisj eller marihuana er egentlig revnende likegyldig, det er strainsammensetningen som er avgjørende. Du blir ikke automatisk høy av marihuana og stein av hasjisj.

Min egen erfaring med bruk av cannabis som medisin mot angst tilsier at en balansert miks av indica og sativa er fordelaktig. Jeg har merket en markant forskjell mellom f.eks gatehasj og amsterdamkvalitet. Gatehasj kan ha en viss effekt, men den har gjerne større grad av bivirkninger som f.eks sløvhet, manglende tiltakslyst osv. En svart afghan med forholdene 40% indica og 60% sativa har vært den som har fungert best som en beroligende der og da. Da den ikke har slått meg ut fullstendig, men gitt en grei tyngde med samtidig klarhet som følge av den dominerende sativaen. Dette har dog ikke vært hovedfokuset i medisineringen, da langtidseffektene har vært det jeg er ute etter. Ved lave doseringer på kveldstid, aldri mer enn et halvt gram, (ikke noe mornings eller røyking på dagtid) har hatt gode effekter både på angst og hypomaniske episoder (noe som nå, etter medisineringsstart ikke forekommer lenger, på tross av lengre pauser). For å oppnå langtidseffektene har jeg brukt en kombinasjon av forskjellige strains som f.eks NLX, Svart Afghan og Blueberry Haze.

Jeg understreker igjen: Skal du medisinere mot angst med cannabis bør du holde doseringen lav. Så lite som 0,25g om dagen kan gi god effekt, mens overdreven bruk kan og vil fungere mot sin hensikt. Og husk på at cannabis ikke er noen vindundermedisin mot angst, det fungerer for noen men på langt nær alle. Det vil også lønne seg å begynne med terapi for å ta angsten ved roten, cannabis vil for mange kun maskere symptomene.

Det kan forøvrig være lurt å ta pauser i medisinering. Blant annet for å få ned toleransen og ikke minst kjenne hvordan du fungerer uten.