Ikke? Du vet ingenting om min livs-situasjon. Det vet derimot de. Jeg har litt å takke NAV for. Siden jeg ikke får hjelp eller støtte (selv om jeg har krav på det) og ikke har kapasitet til full jobb pga. en skade jeg fikk før jeg var myndig, er jeg ekspert på å leve på minst mulig, og har også lært å sette pris på ett simpelt liv.

Du kan si hva du vil om at NAV ikke er problemet, men jeg har blitt satt bakerst i køen gang på gang på gang. På det værste hadde jeg ca 250kr i måneden å leve for etter at husleie og strøm var betalt. Det skulle gå til mat, klær, busskort, telefon, aktiviteter med venner. Når busskortet på 200kr (som var helt nødvendig) var kjøpt, trenger jeg vel egentlig ikke si at jeg sleit.

Jeg kunne sikkert ha utdypet dette, men jeg har en vanskelig livs-situasjon som jeg på ingen måte har bedt om å få, og jeg syns ikke det er på sin plass å rakke ned på meg fordi jeg prøver å få hjelp.
Det er ingen komunikasjon mellom fast-lege og NAV. Jeg har byttet fast-lege flere ganger for å finne en som kan hjelpe meg igjennom, men det ser ikke ut til at det er der problemet ligger. Jeg har fått diagnose på at ting ikke er som de skal, og anbefalning om hva som kan være riktig å gjøre for meg. Likevel... ingenting som skjer.
Det å komme seg igjennom NAV systemet er som å ha en fulltidsjobb, det tar all tia di. Jeg har ingen aning om hvor mange timer jeg har sittet i kø på NAV.

Denne høsten er siste gangen jeg prøver. Hvis jeg ikke kommer igjennom denne gangen heller, gir jeg opp og får bare se hva som skjer. Jeg har bilen min og mange gode venner, jeg klarer meg.

Jeg er uansett glad for at vi faktisk har ett system. Noen kommer seg igjennom og får hjelp, jeg er bare blandt de uheldige som ikke gjør det.