Jeg tror at idéen om at det eksisterer en sjel, er uløselig forbundet med det faktum at vi mennesker har et behov for å være kreative. Det er en "evig" drivkraft i oss som tvinger fram nyskaping, uansett hvor store vanedyr vi har blitt. Utforskningstrangen gjør at vi må jobbe, se TV, spille, lese bøker, prate, jogge, skrive eller lignende, bare for å holde det gående. Går vi lenge uten noen form for nyskaping (noe som omtrent bare gjøres med bevisst styring), så mister dagene sin glød. Det begynner å røyne i kantene, og den eksistensielle revolusjonen, som alltid ligger dvalende der nede i dypet, kravler seg lenger og lenger opp, helt til du får prata ut med venninnene eller kjøpt deg radeon hd 5970: hvis du ikke henta motorsaga denne gangen.