Tja, bare tenk på det overdrevne fokuset på kvinners utseende og kropp. En man kan (i stor grad) bli tatt seriøst som menneske uavhengig av utseendet, mens en kvinne blir vurdert om hun er pen, stygg tjukk, tynn osv. Som en annen i tråden her sa: "Hvem ansetter ikke heller en pen dame framfor en mann til arbeidsplassen? " Det er denne typen holdninger kvinner møter daglig, både i hverdagen og i media. Det er selvsagt ikke noe galt i å bli tiltrukket av en kvinne, eller synes noen er pen. Men en mann blir ikke vurdert på samme måte på en arbeidsplass.

Kjønnsterotyper er veldig tydelige på film og tv. Hva slags roller får kvinner som regel? Det er som kjærester, koner, mødre og døtre. Støttekarakterer til mannen, med andre ord. Og hvis en kvinne har hovedrollen er det alltid en mann som til slutt greier å vinne henne. I motsetning til filmehelter som James Bond der kvinnen er mer et trofe som hovedrollen bruker og kaster. Og uansett hvor sterk en kvinne er kommer det alltid en situasjon hvor mannen er nødt til å redde henne.
Og ikke misforstå meg, disse stereotypene er negative for gutter og. Det gir urealistiske fremstillinger av hva en mann skal være og føle. Men jeg tror de fremstiller kvinner enda mer todimensjonalt, og ikke minst, passivt. Budskapet er: kvinner kan gjøre hva de vil, men det viktigste er å finne en mann.

Jeg kaller meg feminist, på grunn av en rekke ting som jeg synes er blodig urettferdig med å være kvinne. Men det betyr ikke at jeg mener at målet er at kvinner og menn skal være helt like og gjøre det samme. Jeg er skeptisk til kvotering og politikken som føres idag om at alt skal være 50/50 når det kommer til kjønn. MEN - mulighetene skal være der, uansett kjønn. Det er ikke annet en positivt med flere kvinner i mannsyrker - og motsatt (innenfor fysiske grenser selvsagt).

Og nei, Ottar er ikke representativt for norske feminister. De er en ekstrem gruppe som blir trukket frem i media med jevne mellomrom med synspunkter som ikke henger på greip.