Lovpålagt kvotering er en verkebyll. Noen ganger fungerer det med sin hensikt (for eksempel ved universiteter der de prøver å ta inn folk fra ulike samfunnsklasser og med ulik etnisk bakgrunn, mest vanlig i USA riktignok), mens andre ganger blir det for kronglete og virker mot sin hensikt (å fastsette at for eksempel minst 40 % må være kvinner blir urealistisk). Jeg som kvinne vil ikke bli kvotert inn fordi jeg er kvinne, men jeg vil ha muligheten til å få jobben fordi jeg er best (altså om jeg er like kvalifisert som en mann vil jeg ha lik mulighet til ansettelse). Ved kvotering risikerer jeg jo i verstefall å få jobben uten å være best egnet, eller enda verre; være best egnet, men alltid få høre at jeg fikk den kun fordi jeg ble født med innovertiss. Tap tap situasjon med andre ord.

Når det er sagt så er det dessverre en del bedrifter som fortsatt ansetter på bakgrunn av kjønn, altså gir jobben til en mann selv om det finnes like godt egnede kvinner. Dette er ofte begrunnet med kvinnens alder, hvis hun er i midten av 20-årene så skal hun vel ha barn snart for eksempel og det er jo fy-fy. En mann i midten av 20-årene blir dermed mer attraktiv. Dette kan jo forandres på. Dersom far får lik opptjeningsrett til pappaperm som kvinnene har nå. Arbeidsgiver må da tenke over at mannen også blir borte fra jobb en stund dersom det skulle produseres et avkom, altså blir det nesten okke som hvem som blir ansatt, hvertfall med tanke på kjønn.