Psykadelika var svært avgjørende for å dra meg ut av en periode der å dø var omtrent den eneste tanken jeg hadde i hodet mitt. For meg så var livet slutt så jeg tillot meg å prøve noe annet (psykadelika) for å ha forsøkt det også en gang før jeg vandret over til den andre siden, det kan i grunn godt være at akkurat det reddet livet mitt.

Det er nødvendigvis ikke et godt råd, men at det kan fungere er det ingen tvil om. Og, hvis man allikevel har bestemt seg for å dø så er det vel verdt å forsøke alt for å unngå det, er det ikke?