Livet er ikke nødvendigvis verdt å leve av seg selv, men muligheten at livet kan bli/være verdt å leve gjør det verdt å forsøke å leve videre - man skylder det til seg selv. Som du skriver så gjør vi det til det selv, vi kan påvirke svært mye av det som skjer rundt oss. Og så lenge man jobber mot det positive så vil man som regel alltid bli belønnet til slutt - selv om det virker aldri så håpløst av og til. Blir man ikke belønnet så må man ikke bli for skuffet, men komme seg videre. Aldri dvel lenge over fortidens valg og handlinger, det er gjort og kan ikke gjøres om - lær av det men ikke la det ødelegge nåtiden eller fremtidens uendelige muligheter.

Man kan oppleve at man prøver i det som virker som det uendelige og at man ikke kommer noen som helst vei, men da må man i grunn bare fortsette og prøve - og lære av de feil og erfaringer man gjør underveis slik at man til slutt kommer seg videre. Og av og til finner man ut at man har prøvd å vandre en vei som ikke er skapt for en i det hele tatt, da finner man en annen vei og prøver igjen.

Dette er ikke noe svar, det finnes nødvendigvis ikke noe svar. Men det finnes ei vei (livet), og det finnes mange gode råd og veiledninger som man kan benytte seg av for å gjøre veien enklere å håndtere uansett hvor ugjestmild det (livet) kan virke av og til.

g0ry : Svært bra skrevet! Det er nesten som å lese noe jeg skulle skrevet selv ;-).