Sitat av
Vandringsmann
Nei det kan jeg ikke tenke meg, men du ba han ikke om å ta selvmord..
Nei jeg gjorde ikke det, visste ikke engang at han var suicidal, han viste ingen typiske trekk.. Allikevel så var settingen og måten ting ble sagt på fra min side på en sånn måte at jeg har måttet ofre det noen tanker. Det hele ble stående som et litt uvirkelig og rart hendelsesforløp for meg i ettertid.
Sitat av
Vandringsmann
Kan godt tenkes hvis du sier til en at han ikke ver verd noe og at du håper han tar livet av seg, men det er noe helt annet av hva jeg sa. Om du derimot sier at du er glad i den personen og håper den ikke gjør det, men forteller personen at det er ens eget valg om enn vil ta livet sitt så burde du ikke sitte igjen med noen som helst form for skyldfølese.
Er enig med deg i det du sier her. I mitt tilfelle var det derimot slik at jeg blåste av og på en verbal måte "pisset på" en oppgave som sto svært sentralt for han. Derfor har jeg fundert litt på om jeg har bidratt noe
Sitat av
Vandringsmann
Så absolutt et verdig råd. Men om han driter i det så er det ikke trådstarters feil at han ikke kunne forhindre ett selvmordsforsøk.
Uansett hva som skjer her så skal ikke trådstarter føle noe som helst skyld. Sannsynligvis (man håper?) er dette et lite rop om hjelp og kanskje oppmerksomhet. De jeg har sett som har gått hele veien har ikke så ofte snakket om/plaget andre med sine suicidale tanker.
Sitat av
Vandringsmann
Vil bare tilføye at jeg selv har stått med denne tanken om å ta selvmord selv.
Da jeg alle gangene bare hadde å kjøre bilen utfor, eller å la kniven ta strupen så har det vært en åpenbaring for meg selv at jeg faktisk ønsker å leve og har dermed aldri klart å gjennomføre det.
Så bra at du innså det
Det er alltid noen som er glad i deg vettu
Sitat av
Vandringsmann
Altså om personen vil ta sitt eget liv og ikke bryr seg om hva andre sier om enn så ok, hopp, skyt eller kjør utfor. En care-less person mindre i denne verden. (jada, det var en brutal setning). Men dersom noen ikke ønsker å høre på alt det gode vi har å si så preiker vi for døve ører og da kan de bare forsvinne. Hvis noen ikke klarer å se noe positivt uansett hva man sier eller finne en god grunn for seg selv til å leve så er det bare å stramme løkke og ta et kort fall (jauda, grusom igjen, men slike personen bare opptar plass)
Det er en grunn til at vi har psykiatriske instutisjoner for slike tilfeller. Du har sjøl vært suicidal, men er det ikke nå lenger ? For deg var veien kort for å innse at jorden var et blivende sted. For andre kan den være litt lenger. Mange som sliter psykisk får god hjelp fra psykiatrien til å leve med seg sjøl og omverdenen, men hvem skal sette grensen for når vi skal gi opp på folk da, mener du ?
Jeg sier ikke at trådstarter skal redde denne karen. Kanskje det ikke går, kanskje det ikke er så alvorlig som det virker.. Enkelte vil nok og være dømt, uten at vi kan gjøre noe. Men om vi kan, så bør vi prøve.
Sist endret av pidget; 4. mars 2010 kl. 22:28.
Grunn: typo