Som mange andre er jeg en 'stoner'. Det har jeg vært i en del år og kommer sannsyneligvis til å fortsette i samme duren i mange år fremover. Av andre stoffer hadde jeg en benzo periode, samt mye andre piller, men fikk heldigvis avvenda dette missbruket på en instutisjon. Per i dag går det i hasj og alkohol, men når annledningen byr seg blir gjerne en knipps eller stripe.
Som jeg leste tidligere i tråden så ble det diskutert om "grenser" som ble "fjernet" etter testing av cannabis, som viste seg ikkje å være så gale som det er lært opp av foreldre.
"Hasj er døren til sterkere stoffer", sier man en løgn mange nok ganger blir den sann. På tross av at det er BS, vil jeg si at denne løgnen har et snev av sannhet i seg for visse mennesker, derav megselv. Personlig blir jeg helt oppslukt av ting jeg finner interessant/spennende/chill o.s.v i mye større grad en hva den 'vanlige' normalen er. Jeg tror det er her man kan skille hvem som sklir ut og blir nærkiser og hvem som kan ha et 'sunt' forhold til rusen. My 2cents. For all del, denne typen mennesker er de samme som spiller vekk hus og hjem, og kunne godt ha blitt avhengig av å plukke poteter om de fant det spennende.
Muligens en dårlig formulering fra min side, men shit au, har aldri vært flink til å få meninger svart på hvitt.
Legger til, som jeg leste over her, at det er mange faktorer som spiller inn på hvem som blir nærkis. Innlegget mitt var rettet mer mot generelt normale folk. Det kan jo være at man har depressjoner eller en form for lidelse som gjør at diverse narkotikum kan virke fristende. Det florerer jo som regel også av dop i de miljøene der man skaffer hasj, noe som igjen kan senke terskelen pga tilgjengelighet.