Siden ingen har gitt noe svar vil jeg benytte anledningen til og gjøre det. For jeg forstår utrolig godt hva du mener og er veldig enig med deg. Det jeg også tenker er at vi bor i noe som kalles for verdens rikeste land, men det er ikke bare å spørre om hjelp for det. Jeg mener ikke bare innen for rusproblematikken, men mer gennerelt mennesker psykiske helse. For slik jeg ser det er det her de fleste problemer starter, være seg rus eller andre ting. Og hvorfor er det sånn at man i dette landet må du nesten være døden nær før du får hjelp. Du kan få mange tilbud som hjelper med å få tiden til å gå, men det er svært få statlige instanser som gir deg et intrykk av at de prøver å hjelpe, med det du faktisk trenger hjelp til. Jeg merker at dette er noe som muligens er under forandring. Og kanskje det bare er manglend evne til å be om hjelp, men det jeg spør meg selv og dere om, er: Hvorfor er det så vanskelig å be om "rett hjelp" i vårt samfunn? Er det stolthet som hindrer mange i å søke hjelp, eller er det rett å slett for vanskelig og få kontakt med personell som faktisk kan hjelpe med akkurat det som trengs?
Og media burde kanskje prøve å vinkle nyhetsbildet litt annerledes, rent gennerelt.