Jeg er enig i mye av det dere sier. En lærer skal være en autoritetsperson som man skal kunne stole på og som ikke ler av deg dersom du er usikker på deg selv. Samtidig så rent digger jeg lærere som har glimt i øyet der det passer seg, selv om noen drar det ekstremt langt, så sitter vi og gapskratter alle sammen og elsker å være i timene. Når det er sagt så må læreren ha gode sosiale antenner for å se om tiden er rett til å dra en spøk som det der. De lærerne som slenger med leppa til meg og de andre i klassen, er samtidig utrolig forsiktige med den stille gjengen som sitter for seg selv. Dette er et eksempel på gode antenner. Denne stille, rolige, kanskje usikre gjengen, drar på smilebåndet, og ler til og med, når f.eks. jeg får en tirade på flere minutter der jeg blir skjelt ut og hånet etter alle kunstens regler. Jeg selv ler av det, og læreren står kanskje og smiler mens han kjefter, og rundt meg sitter kompisene mine med magekramper og hikster og ler så de gråter. Men selv om denne stille gjengen ler når vi får kjeft, så blir de skjelvne og nervøse bare læreren snakker helt normalt til dem. I slike tilfeller er det viktig å ikke si noe galt. En lærer med gode antenner fikser dette fint. En lærer med manglende antenner må ikke prøve seg på noe slikt, da ender det galt - som i trådstarters, og mange andres, tilfelle.

Forresten, sannsynligvis følte læreren seg litt "ungdommelig", litt på bølgelengde med dere, når han spurte om du var dum. Hvorfor sa han egentlig dette? Kan det være at spørsmålet ditt rett og slett var så dumt at han trodde du tullet deg eller lignende, og ville svare litt på samme måte? Det er ikke sikkert at læreren din er en drittsekk som hater deg - det kan være så enkelt som at det er en normal fyr som dessverre mangler antenner og kommunikasjonsevner. Ta deg en prat med ham under fire øyne og forklar ditt syn, og se hvordan han reagerer. Da finner du fort ut hva som er tilfelle her.