Det er dette jeg sier jo. Det er kun vesentlig forskjell fra et reduksjonistisk synspunkt. Jeg ser f.eks ingen forskjell på det skapelsesberetningen sier om at Gud skapte lyset og tiden, og big bang teorien. Tiden gjengitt i så tydelige detaljer at selv en idiot ville forstått det, ved å henvise til dag 1, dag 2, dag 3, osv. i stedet for epoker som ekspansjonsteorien forklarer med, og lyset som oppstod fra ingenting, eller som kvantemekanikken heller definerer som en varm grøt av energi. (Epoker som i sekundet etter big bang, osv).

Bytter du ut dag 1, dag 2, osv. med begrepet epoke er en straks nærmere en overenskomst mellom kvantemekanikkens big bang teori (ekspansjonsteori) og kristendommens skapelsesberetning, selv om det utover i epokene oppstår friksjoner, som eksempelvis Solen og månen som blir skapt etter Jorden. Men her kan det hende det er jeg som misoppfatter skapelsesberetningens intensjoner på denne dag, eller epoke, som Solen og månen blir skapt. Dette er noe jeg må reflektere mer over i tiden som kommer. Det er heller ikke nødvendig å ta skapeslesberetningen bokstavelig, men heller se på budskapet bak selve beretningen. Det som er et faktum, er at hadde bibelen vært skrevet i dag, og ikke for omlag 2000 år siden, ville ordlyden i skapelsesberetningen vært annerledes. Dager tror jeg ville vært byttet ut med "epoker", som et eksempel. Selv om definisjonen med epoker er mer i overenskomst med kvantemekanismens ekspansjonsteori, ville muligens også denne definisjonen om 2000 år blitt uglesett ut i fra hvilke informasjon de besitter i fremtiden.

I skapelsesberetningen oppfatter jeg det som at lyset er nøkkelen til livet på Jorden, og ellers i universet, hvis det skulle eksistere liv andre steder. Denne spekulasjonen er jeg ikke alene om, og har vel så vidt jeg har fått med meg støtte fra vitenskapens verden. Hva vi i dag vet med sikkerhet, er at hadde det ikke vært for lyset fra Solen i vårt solsystem, ville ikke livet på Jorden her oppstått. Hvorfor er dette forskjellig fra skapelsesberetningens påstand om at lyset er godt og det første som kom for at livet skulle eksistere på Jorden? Best å søke visdommen gradvis, heller enn å ta seg vann over hodet.

Om vitenskapen vil fremme sin reduksjonistiske filosofi ved å sammenfatte hver definisjon til det minste detalj, er det helt greit for meg. Detaljer kommer alltids godt med når nøyaktighet og presisjon er det overordnede målet! Det er ikke det overordnede målet ved religion. Der forsøker man å poengtere det universale så selv en idiot som meg selv skal kunne forstå konseptet bak det, og ikke behøve et akademisk grunnlag eller Ph.D. i kvantemekanikk for å forstå helheten i det. Der har du den absolutte forskjellen!

At det vitenskapelige er blitt navngitt vitenskap av akademiet får meg ikke til å underkaste dets konsept uten videre overveielse. Jeg ser på det som en, som enkelte vitenskapsfolk kaller det, "tilfeldighet". Det kunne like gjerne blitt kalt vitenskapsteori, og plutselig så får ordet "vitenskap" en helt annen betydning. Min religion er definert som en trosretning, men dets egentlige navn er "Kristendom". I dette navnet er det ingenting som sier noe om tro, men det er selv definert i kristendommen at trosoppfatning skal verdsettes. Dette fordi at Gud ikke kan, eller i følge vår trosoppfatning, skal bevises! Derfor vektlegges heller ikke dette særlig i kristendommen. Det er nemlig ikke budskapet i vår trosretning, som er et begrep akademiet har definert det som.

Grunnen til at jeg setter "tilfeldighet" i anførselstegn, er fordi det faktisk ikke er enighet i vitenskapen at det er noe som er "tilfeldig." Til og med Einstein, som det påstås om at var en agnostiker, var ikke helt overbevist om dette. Einstein kunne også sin bibel i det han sa at: "Gud spiller ikke med terninger". Dette er i akademiet tolket som i overført betydning at Einstein mente det ikke finnes noe sånt som "tilfeldighet". Fra mitt synspunkt mener jeg at Einstein var inspirert av Salomos ordspråk 16,33. Han kunne i hvertfall sin bibel, hvis ikke dette er en såkalt "tilfeldighet." For at du skal slippe å lese igjennom hele Salomos ordspråk kapittel 16, og kanskje bli avledet av noe av det andre som står der, som dog har sin betydning - men ikke nødvendigvis slik en ordrett første gang leser det - så siterer jeg Ordsp 16,33 her: Her er en av klodens klokeste mennesker og bibelen enig! Fantastisk!

Det er av nyere forskning fremsatt en deterministisk teori innen fysikken, eller kvantemekanikken, slik jeg har forstått det. Selv om definisjonen er noe annerledes enn hva determinisme innen filosofi betyr, er det et interessant faktum at fysikken skulle komme frem til dette resultatet, som i og for seg har vært fremmet i religiøse skrifter - ihvertfall innen de abrahamittiske religioner - i en "evighet" allerede (jeg tidfester ikke påstanden fordi det er umulig for meg å vite når det deterministiske utgangspunktet i disse religionene startet, og siden tid er relativt er det også likegyldig, slik Wikipedia omtaler evighet). Forskjellene dog er betydelige kun ut i fra et reduksjonistisk synspunkt også her!

Det har ingenting med vitenskap å gjøre! Hvis jeg har påstått dette tidligere, eller det på noe vis har kommet frem slik, er det bare å beklage - det har aldri vært meningen! Jeg er tilhenger av Stephen Jay Goulds synspunkter som sier at vitenskap og religion kan leve hand i hand med hverandre - til tross for noen friksjoner - nettopp fordi de er forskjellige av innhold og betydning. Sammenligningene jeg benytter meg av i henholdsvis bevisføringen (selv om jeg poengterte at vitenskapelig empiri og religiøs erfaring er to vidt forskjellige sider av samme sak), skapelsesberetningen, eller determinisme-spørsmålet som eksemplifisert ved Einstein, tidligere ligninger med evolusjonsteorien, eller Verdenserklæringen for Menneskerettigheter som fremmet av FN, er kun for å poengtere at vitenskapen ennå - i følge meg - ikke har motbevist min religions sannhet, eller budskap, som da er en sannhet ut i fra mitt ståsted og ikke nødvendigvis alle andres, må jeg ærlig innrømme.

Snarere tvert i mot, er jeg enig med LoveToGrow, Vandringsmannen og Toak, at vitenskap og religion - da ikke bare min egen religion, men ihvertfall av de 4-5 største religionene, eller verdensreligionene - sier mye av det samme i grunn. Men som Ivioynar var inne på, så eksisterer det noen friksjoner som gjør disse uforenlige - men hvorfor forene dem? Hvorfor ikke holde de adskilt, som Stephen Jay Gould var inne på? I mine øyne er det forenlig å være både religiøs og vitenskapsmann siden disse to er så forskjellige av natur, som du Provo var inne på, at de ikke kræsjer med hverandre!

Konfliktskapende individer som Richard Dawkins er blant de som jeg misliker, nettopp fordi at han argumenterer med at det å tro på en overnaturlig Gud kvalifiserer til en vrangforestilling? Har denne mannen noensinne hatt en vrangforestilling, spør jeg meg da om? Tenk deg å påstå at over 2 milliarder - 3,5 milliarder kristne lider av en vrangforestilling? Og tallet blir enda større hvis vi tar med muslimer, jøder og hinduer (sistnevnte gjelder ikke alle hinduer)! Dette er i grunn en fornærmelse og tydeligvis et hovmod om å opphøye sine meninger over gjennomsnittsmenneskets meninger! Han kan jo spørre John Forbes Nash Jr om hva en vrangforestilling er for noe! Jeg og Nash Jr har hatt de samme vrangforestillingene, som det kommer frem i filmen om hans liv, så jeg vet hvilke vrangforestillinger Nash Jr har måtte slite med! Kanskje er det Dawkins som har en vrangforestilling? Har denne personen noensinne åpnet en bibel og lest hva som står der?

Hvis det er så enkelt at bare det å tro på en overnaturlig Gud, som dere kaller det, eller som en Universiell Sannhet, som jeg og mine medkristne kaller det, er en vrangforestilling, kunne jo hypotesen vris til å spørre seg selv om vitenskapen er basert på vrangforestillinger? Ivioynar kom med et eksempel vedrørende Sir Isaac Newton i en annen tråd med religiøst diskusjonstema, der han i slutten av sin storhetstid forsket på det okkulte og bibelkoder. I tillegg har jeg selv lagt frem et eksempel med vidunderbarnet eller naturbegavelsen (child prodigy) Blaise Pascal, som senere i sin karriere utviklet sannsynlige vrangforestillingsmomenter som preget hans senere liv, men ikke hindret hans videre bidrag til vitenskapen (til slutt). I tillegg har vi Nicola Tesla, som har bidratt i en rekke områder innen vitenskapen, men som allikevel endte sine dager som en lunetic, som det blir hevdet, med en forkjærlighet til duer, som det også er skapt en myte om i hans liv.

Selv om det her var vitenskapen som medførte et damoklessverd for Tesla, er det uunngåelig å undre seg over hans fascinasjon for duer, som er et velkjent symbol i den kristne verden. I Tesla sitt tilfelle (les nederst i lenka) kan Høys 6,9 være et treffende sitat (les det som er markert med fet skrift). Kanskje også Tesla kunne sin bibel? I tillegg har jeg allerede nevnt John Forbes Nash Jr, og tidligere nevnt tvileren - eller skeptikeren (og matematikeren) - Descartes. Alle disse navnene her nevnt har hatt sin betydning for hvordan den moderne vitenskapen er blitt til, og alle sammen har hatt en eller annen form for vrangforestillingsmoment som det senere eller i samtiden er blitt påstått de har hatt, eller som i John Forbes Nash Jr sitt tilfelle, reelt eksistert. Til og med Einstein ble fremstilt som så eksentrisk at det var nært til galskap. Med han fulgte også påstanden om at det var et lite skille mellom genialitet og galskap! Betyr dette at vitenskapen er basert på vrangforestillinger? Som vitenskapelig tilhenger ville jeg vært like fornærmet som en religiøs, hvis en religiøs versjon av Dawkins kom og påstod det samme om vitenskapen, som han påstår om religion! Respekt for Jay Gould heller da, enn konfliktskaperen Dawkins!

Vitenskap og religion er ikke to sider av samme sak er poenget mitt, og kommer dette frem annerledes fordi jeg har brukt vitenskapen til å - for meg - bevise religionens sannhet, er det bare å beklage. Meningen er, og har alltid vært for min del, at vitenskapen ikke motbeviser denne sannheten, eller budskapet, når jeg har trukket frem sammenligninger med den vitenskapelige verden. Det er derfor vi har vitenskap - for å bevise eller motbevise noe - er min holdning!

Generaliseringen jeg gjorde her var helt klart en feiltakelse. Jeg ser de innlysende grunnene og som vitenskapstilhenger i tillegg til kristen er jeg helt enig med de innlysende grunnene. Hva jeg ville frem til i grunn var kristnes holdninger om det med å bevise Guds eksistens i et bredere perspektiv. For oss er det selvsagt innlysende, og som jeg nevnte, var det feil av meg å prøve å besvare et retorisk spørsmål. Det må bare komme feil ut, i grunn

?

Jeg gav deg et - i følge meg - godt nok eksempel med svekket "mineness". Der matematikeren ikke kan gi noe fullgodt svar, og psykologen bare kan gi et definerbart svar på ulykkeligheten, gir f.eks bibelen et entydig svar: Nestekjærlighet! Visdomsøk! Tro! Håp! osv. Det er løsningen på din ulykkelighet, sier bibelen. Streb etter dette og du vil finne lykken! Streb etter materialisme, hovmod, stolthet, osv. og du dyrker ulykken din! Innenfor buddhisme f.eks, har de noe av den samme løsningen mot svekket "mineness". Meditasjon! Visdomsøk! Selvdisiplin! Refleksjon! osv. Innenfor hinduisme vet jeg ikke, men Yoga vil jeg tippe på er en av løsningene. Forresten er mye av psykologien inspirert av orientalsk filosofi og religion, så sånn sett har psykologien funnet gode nok svar på fundamentale spørsmål innen sinn-studiet, som de bygger videre på i vestlig sekularisert intellektuelt kunnskap. Her skilles det mellom visdom og kunnskap, ihvertfall i følge meg, hvor religion søker visdom, mens vitenskap søker kunnskap.