Hører mye snakk om "sperret inne i seg selv" og depressive tanker, både i artikler på nett og blandt venner. Fikk selv mye av de "bivirkningene" mange har beskrevet og valgte derfor å prøve LSD 25 for å se hvorvidt jeg kunne jobbe meg selv ut av alkoholisme, cannabis-misbruk, søvnproblemer og andre plagsomheter.

Jeg fikk på syretur en tanke som jeg brukte for å få meg ut av de depressive tankene av tomhet, ensomhet etc.
- Hva om vi alle egentlig er én og samme "energi/bevissthet" som lever på samme bølgefrekvens og utspiller seg forskjellig i de kroppene vi identifiserer oss som "meg selv".

Denne tanken kom som et resultat av en hendelse hvor en venn svarte meg på et spørsmål jeg ikke hadde sagt verbalt, men tenkt. (dama og en kompis var også med og de bekreftet at jeg ikke hadde åpnet munnen og sagt ett eneste ord)
Dette fikk meg på tanken om at jeg aldri er alene og det ble enklere for meg å opprettholde en lykkelighet inni meg ulik mye annet, kan beskrives som en mildere konstant forelskelse. Dette resulterte igjen til at jeg ikke følte noe behov for å ta masse stoffer og lever per dags dato i et kjempegodt liv hvor jeg til tider tar en syretur i helgene, drikker litt eller røyker en joner.