(PS: I den siste uken har jeg ikke vært så balansert :P la oss håpe jeg balanseres her og nå)

@paranoy

"Hva er så galt med at en Gud holder deg ansvarlig for det du gjør?"
Mitt problem var ganske klart. Men det kan kanskje være klarere, vist du som kristen, kan fortelle meg hva du syns om folk som er kriminelle eller som har gjort noe veldig uetisk og som etterpå "fant jesus"? Eller at "satan" styrte dem? Se på signaturen min...
Jeg fokuserer på psykologi og vet derfor at kristendom, religionen er det ikke noe problem med. Det er kristendom, kulturen.
Alt fra "et rent kristen nasjon" til "kreasjonisme" er ting som får meg til å grubble. Ansvarlig?

Du som hater løgn som blir tredd ned i hodet på oss, farer med løgner selv?
Mitt problem er ikke politisk. For det jeg tror ville Norge blitt den samme om vi så var buddhister.
Jeg fikk et kors av min mor når hun og hennes ektemann var i Island på honeymoon. Jeg fant evt ut at det ikke var et kors, men Tor's hammer. Jeg lurte på hvorfor det var et kors og fant ut at når kristendommen var innført i Norge ble viking eller norrønsk kultur systematisk renset. Bla ble du en sosial pirana vist du gikk rundt med Tor's hammer rundt halsen. Så de måtte lage en erstatning som passet inn i de "moderne" tidene.

Prøv å finn edahusene, eller noe annet igjen fra vikingkulturen som ikke er plasert i museum.
Alle andre steder i verden, som i sør-Europe, i Asia, tom Amerika, etc, der kristendommen ikke er godt innført fins det en historie av arkitektur og kultur som forsatt blir opprettholdet. Hvorfor har vi kirker med drager og viking symboler? Tvangsintegrasjon er ordet. Påført av visse folk som var kristne. D

I fryktens navn? Jeg baserer min religion i kjærlighetens og omtankens navn, de kristne verdier og gjensidig respekt.
Du sier det jo selv! Religion er alt om tolkning, og bibelen (som du igjen sier) er bare en serie fortellinger som kan tolkes på mange måter. Men, det er den religiøse skriften for kristendommen. Den religiøse skriften definerer religionens tro. Ikke si til meg at de ti budene er alt en kristen vil gå etter og at alle kristne har fokus på "kjærlighet" og "omtanke". Og på toppen av det igjen, vil du hevde at alle tolker den kristne religionen på samme måte eller vil kun ha etisk balanserte meninger og handlinger? "Gudfryktig" er ordet, for frykt er en stor fokus for noen jeg kjenner. Folk som har blitt så ødelagt av denne verden at de ber og griner samtidig.

Sannheten kan like gjerne være at det er en majoritet av ateister her i Norge som ikke er ekstreme i sin holdning til religionsfriheten
Nei, jeg vil heller si at det er motparten; "Leke kristne". Men det er vell bare en mening basert på erfaring uten statestikk og tidsstempel. Verdt en døyt, altså.
Vist du kaller deg en sann kristen vil du se deg enig, mangen har.

Så, i tilbakeblikk, mitt problem:
Er kulturen som er kristendom. Kristne har forsatt veldig vanskelig for å innrømme kristendommens tidligere oppførsel (kristendommen er en identitetsfelleskap, ingen kan benekte på det) og hevder at dette er bare et par sure egg som gikk i pannen. Men, vist du ser på moderne kristen oppførsel (f.eks 1970-1995) i hennhold til kristen veldedighet i Afrika vil man fort innse hvor galt det kan gå. En bibel for overlevelse, var ordtaket jeg hørte fra en Somaler. Men, vi skal ikke blande den korrupte verden av "veldedighet" med den forvirrende verden av "religion vs det åpenbare" (så balansert en ateist kan være :P).
Jeg kan heller vise til hvor påtrengende kristne er. Her I Bergen blir jeg veldig ofte møtt av religiøse reklamister. Folk som Jehova's vitner og visse pinsekirker er ydmyke, snille, og behandler deg som menneske og respekterer det når du sier at du er ateist. Dette er desværre et fåtall.
Stortallet (som jeg har opplevd) er arrogante folk som konfronterer meg og mine venner med å si ting som "Helvette venter", "Din sjel er i fare", eller min favoritt "bare jesus kan redde deg!" Husket også en kis som gikk rundt og sa "Herre gud, nei, gud nei" hele tiden. Er ikke det litt feil i hennold til reglementet?

Ateister har altid og vil altid ha problem med statskirker eller "helligdager" som definerer en god del av årets fridager.
Jeg liker faktisk kristne folk som har respekt for andre sin tro, som ikke vil bombardere deg med diskusjoner eller krangler om hvordan du tenker eller lever, men ville respektert dem enda mer vist de kunne sagt seg enig i et par ting, som for eksempel en utvikling av selve julen.

Men nei...
Som regel ender det opp med en rettferdiggjøring av kristendommens historier, skrifter, og figurhoder. Samt en innebygd funksjon til å konvertere folk.
Religion er en svært personlig ting, og som oftest bruker folk sin religion som en forsvarsmekanisme eller som en lettelse (jeg tror ikke det fins noen gud.. jeg er ateist, vil altid være ateist, kan ikke du forstå dette? Jeg vil altid, uansett hva du sier, tolke kristne handlinger og oppførsel på en vitenskapelig og psykologisk måte -- det er sånn ateisme er definert).

Så, vist du ikke har forstått enda, så har det med prinsipper å gjøre. Neste jul skal det reklameres for en nordisk feiring, for alle som måtte ville feire, som ikke frakobler seg selv kristendommen, men som ikke fokuserer på kristen tro heller. Er det så galt å ville tenke fritt, uten bindinger?

Men igjen, nei. Min mor sin tro er evt alt som styrer mine "helligdager", som gjør dem mye mindre hellig for meg, siden det ikke er basert på familie-moraler eller samfunns etikk i det hele tatt, men religiøs tro. Så dere kan si "feir hva du vil", men dere vet jeg må feire "kristmesse" (som ikke ble innført i Norden, fordi jul var nær og kjær -- derfor tok kristendommen over ordet) om jeg så vil det eller ikke.

Vi kan kalge og motstride hverandre ut i evigheten. Alt jeg vil er å lage en plass for meg og min tro i denne verden. Alt du vil er å beskytte din. Benekter du dette?