Det fascinerer meg at det fremdeles er fokus på dette. Jeg var på et (ræva) utested i dag, og den eneste låta de spilte der som ikke var elektronisk musikk var Bon Jovi - Livin' on a Prayer. Det var generellt få som gikk rundt og klaget når de spilte Lady Gaga sine låter, Darude (yay) og Macarena. De eneste som "hater" "elektronisk" musikk i år to tusen og ti er de som kun hører på ac/dc og metallica (band jeg selv liker, men hey). Folk generellt ser ikke engang forskjellen mellom elektronisk og "annen" musikk nå om dagen. Det de derimot ser forskjell på er repetitiv trance/techno/psytrance og electropop. Å si at folk har snever musikksmak om de liker Lady Gaga men ikke Venetian Snares er som å si at folk er trangsynte om de liker Bob Dylan men ikke liker Mesuggah, fordi de begge har gitar.

Det handler om å komponere gode melodier som fenger folket, og om du liker det så er det jo fett for din del. Folk som klager på andres musikksmak generellt er noe av de mest trangsynte inkompetente menneskene jeg vet om, samme om de klager på at de ikke liker elektronisk musikk eller om de klager på at ingen andre liker elektronisk musikk.

(EDIT: De spilte for øvrig DDE - Her Blir Det Liv, noe som hverken kan klassifiseres som elektronisk musikk eller musikk av enorm (gitar)teknisk kompetanse. Det betyr ikke at det ikke er dritbra.)