Jeg danset til musikken, og det føltes så rett og riktig. Vi er her for å leve livet, danse og å ha det bra! Jeg har aldri vært en person som liker å danse, eller kanskje jeg heller har vært litt "redd", men alt var perfekt nå. Jeg danset til musikken og var superglad. Bodyloaden førte kroppen min rundt og jeg danset med den. En venn av oss kom innom, noe vi hadde avtalt på forhånd. Vår tidligere trippsitter gikk ned og la seg. Jeg prøvde noen ganger å endre musikken på pc'n, men jeg mistet fokus hele tiden, og ble heller sittende og se på farger og andre ting på utsiden av skjermen. Det var utrolig vanskelig å forstå seg på pc'n, så det tok lang tid før jeg fikk endret sang når jeg prøvde. Enkelte ganger tok jeg også fram mobilen, men forsto absolutt ingenting av denne heller. Jeg ble heller sittende og se på fargene og tastene. Elektroniske ting ga liten mening, og jeg hadde null forståelse for hvordan disse tingene brukes. Ved et tilfelle tok vår nye trippsitter frem en kortstokk og spurte om vi ville spille kort. Hele gjengen ble med og prøvde ihvertfall, men jeg ble mest sittende og se på fargene på kortene, og klarte ikke helt å tenke "logisk", så vi gikk heller tilbake til å sitte på rare plasser på gulvet og snurre rundt i pledd eller lignende.


Enkelte ganger i trippen føltes det som om jeg kunne gå inn i hodene til de andre. Jeg kunne koble meg på deres tanke-frekvens eller lignende, føle hva de føler, se hva de ser, og analysere situasjonen slik de gjør. Dette var utvilsomt lettest med Venn2, og da jeg gjorde dette fikk jeg et blikk fra ham og det virket som han visste hva jeg gjorde. Vi sa ingenting til hverandre, men observerte stille hva som skjedde, og jeg hadde en følelse av at jeg visste tanken bak tanken når folk f.eks sa noe, eller at jeg visste hvorfor folk reagerte som de gjorde når noe skjedde eller ble sagt. Jeg følte at Venn2 gjorde det samme, og vi var "koblet sammen" i en lengre periode. Det var også slik at jo mer jeg bare observerte istedenfor og ta en del i det, jo mer indre ro fikk jeg og en god følelse bygget seg opp igjennom hele kroppen. Jeg kunne føle hver del av kroppen min danse etter musikken, ikke fysisk bevegelse, men innvendig.


En gang i trippen tenkte jeg mye på tid. Hva er tid for noe? Jeg klarte ikke å komme noen vei, og tidsdefinisjoner som forrige uke, i går, i morgen, neste uke, neste måned klarte jeg ikke å forstå. Jeg satt lenge og grublet over dette, og klarte ikke å forstå noe annet enn 'øyeblikket', fortid og framtid var utenfor min forståelse. Jeg forklarte rotete mine tanker rundt dette til de andre, uten at jeg selv følte jeg fikk frem mine tanker, men jeg fikk ihvertfall de andre inn på samme tanker som meg. De klarte heller ikke å forstå "i går" eller "i morgen". Vi snakket lenge om dette, men kom ikke frem til hva dette var for noe. Først da jeg begynte å komme ned og fikk bakkekontakt forsto jeg disse begrepene igjen.


Jeg har alltid vært litt usikker på meg selv som person, og hatt litt dårlig selvtillit i mitt liv, helt fra barndommen. Denne usikkerheten kom tilbake til meg enkelte ganger under trippen, og jeg tenkte mye på dette. Dette er totalt unødvendig, og jeg skaper mye unødvendig negativitet for meg selv med dette, og for alle rundt meg. Jeg forsto at jeg måtte legge dette av meg, og heller nyte livet istedenfor å kritisere meg selv, for det er bare jeg selv som gjør dette, ikke andre rundt meg. Det dårlige inntrykket andre får av meg kommer av min usikkerhet, ikke hva jeg trodde var grunnen til min usikkerhet, og det folk liker er en selvsikker person som kan skape mye glede og positivitet - det er det som skaper en bra sosial situasjon. Man kan ikke være så selvsentrert og tenke på seg selv, tenke negativt, tenke på problemer, men man må legge fra seg disse tingene for å starte og leve og skape positive øyeblikk!


Etter kanskje 4-5 timer begynte de visuelle effektene og de andre sterkeste effektene å avta. Vi tok da frem bongen for å ta noen hasjtrekk. Det var som om halsen min var bedøvd. Røyken jeg trakk inn var som luft. Jeg la ikke merke til de typiske effektene som vanlig inntrer i cannabisrusen, men tankespinnet ble sterkere. Tidsbegrepet var ennå ganske ikkeeksisterende, så jeg mistenker at jeg tok litt mange trekk på kort tid. Da kom alle hendelsene under trippen tilbake. Jeg tenkte og tenkte over alt som hadde skjedd. Det var rart, kaotisk og litt stressende. Det var jo så utrolig mye og stort det jeg hadde opplevd, og alt kom tilbake på en gang. Tankene hoppet fra det ene til det andre, og det var ingen ro å finne. Jeg tok da med meg mp3-spilleren ned på rommet, og satt meg i sengen for å meditere i mørket. Jeg så svake visuelle effekter og mønstre i det mørke rommet, men lukket så øynene. Det var ennå mange farger og mønster under øyelokkene, og da startet jeg med mine pusteteknikker. Tok dype magedrag inn nesen, og ut munnen. Rolig og dyp pust, og prøvde å fokusere på pusten min istedenfor alle tankene. Jeg klarte å få kontroll over tankene mine etterhvert, og ble sittende og meditere rundt en halvtime eller times tid. Jeg gikk opp igjen, og vi ble sittende og prate om våre opplevelser til langt på natt. Jeg var utslitt, men ikke søvnig før lenge etter. Vi spiste litt mat og sov veldig godt den natten. Neste dag var jeg veldig positiv og glad for det jeg hadde opplevd igjennom denne mystiske soppen. Nå var det bare å bruke hva jeg hadde lært og opplevd i mitt vanlige liv.



Sluttord: Det var mitt første sterke møte med psykedelika, en veldig givende opplevelse, men jeg vil som sagt fortelle om hvordan psykedelika har endret meg i en helhet igjennom flere tripper. Så dette var min første opplevelse, men jeg har tenkt meg å skrive om 2 andre hendelser som skjedde i år. Den ene var en LSD opplevelse, og den andre var soppen Psilocybe Cubensis.
Jeg håper dette faller i smak, stay tuned for more.