Sitat av
DonTomaso
Så lenge venstresiden tilbyr sikkerhet, solidaritet med omverdenen, stabilitet og omtanke for de som trenger hjelp i samfunnet vil de smarte (les:kvinnene) alltid stemme på den siden i politikken.
Lol, hvor skal man begynne. Åja, begynnelsen.
1: Sikkerhet, stabilitet.
http://www.forskning.no/artikler/2009/oktober/232263 (Les: Jo mer markedsliberalisme, desto færre interne konflikter.)
2: Solidaritet, omtanke for de som trenger hjelp.
Solidaritet og omtanke er vel og bra, men dette er ikke noe unikt for venstresiden. Det de derimot er unike på er at de vil tvinge folk til å være solidariske, noe som selvsagt ikke gjør de som tvinges noe solidariske i det hele tatt. (F.eks. de vil skatte (som er å tvinge folk til å gi fra seg pengene sine, også kjent som tyveri og ran) for å gi det til de fattige. At folk er villige til å stemme på et parti som kommer til å tvinge dem til å være solidariske er grunn nok til å tro de vil være solidariske uten å tvinges til det.)
3: Å antyde at kvinner er smartere enn menn.
http://en.wikipedia.org/wiki/Sex_and_intelligence
«The current scientific consensus is that there are average overall differences in specific abilities and men have a wider spread in intelligence.» (Les: Kvinner og menn har i gjennomsnitt lik IQ, men kvinner i gjennomsnitt er nærmere gjennomsnittet. Dvs, det finnes flere smarte menn enn smarte kvinner, men det finnes og flere dumme menn enn dumme kvinner.)
Det det derimot hersker liten tvil om er at kvinner er mer følelsesorienterte, og uten kritisk tankegang fremstår tydeligvis solidaritet gjennom tvang som riktig. Hvis de derimot hadde nærmet seg emnet godt og ondt fra en rasjonell vinkel hadde de forhåpentligvis funnet et annet svar.
4: Å antyde at venstresiden fører til et bedre samfunn.
Sammenhengen mellom økonomisk frihet og hvor mye en tjener justert for kjøpekraftsparitet:
http://markhumphrys.com/Bitmaps/econ...m.gdp.2006.gif (Les: Jo friere jo rikere.)
Sammenhengen mellom økonomisk frihet og økonomiske ulikheter:
http://onarki.vgb.no/files/2009/11/frihet-gini.jpg (Les: Nesten ingen sammenheng, men en liten antydning av at jo friere jo likere.)
Og et relevant sitat:
Sitat av Frédéric Bastiat
If, as the republicans of our present-day Greek and Roman schools of thought pretend, the right of suffrage arrives with one's birth, it would be an injustice for adults to prevent women and children from voting. Why are they prevented? Because they are presumed to be incapable. And why is incapacity a motive for exclusion? Because it is not the voter alone who suffers the consequences of his vote; because each vote touches and affects everyone in the entire community; because the people in the community have a right to demand some safeguards concerning the acts upon which their welfare and existence depend.
The Answer Is to Restrict the Law
I know what might be said in answer to this; what the objections might be. But this is not the place to exhaust a controversy of this nature. I wish merely to observe here that this controversy over universal suffrage (as well as most other political questions) which agitates, excites, and overthrows nations, would lose nearly all of its importance if the law had always been what it ought to be. In fact, if law were restricted to protecting all persons, all liberties, and all properties; if law were nothing more than the organized combination of the individual's right to self defense; if law were the obstacle, the check, the punisher of all oppression and plunder — is it likely that we citizens would then argue much about the extent of the franchise?
Under these circumstances, is it likely that the extent of the right to vote would endanger that supreme good, the public peace? Is it likely that the excluded classes would refuse to peaceably await the coming of their right to vote? Is it likely that those who had the right to vote would jealously defend their privilege? If the law were confined to its proper functions, everyone's interest in the law would be the same. Is it not clear that, under these circumstances, those who voted could not inconvenience those who did not vote?
Fra boken The Law skrevet i 1850.