Igjen må jeg få presisere at hverken midtdeler eller autovern eliminerer en eneste ulykke, men begrenser skadeomfanget. Det er ikke slik at en midtdeler geleider bilen din pent og pyntelig inn igjen på veien så du kan kjøre videre som om ingenting har hendt. Du vil etter all sannsynlighet miste kontrollen umiddelbart, risikere å gå rundt, og blir stående stille i en trafikkert veibane - gjerne mer eller mindre på tvers.

Hvis vi tolker det dit at du mente at man kunne unngått dødsfall i 95 % av ulykkene med rekkverk, kan vi jo sammenlikne det med litt statistikk. Tall og figurer er hentet fra "Nasjonal årsrapport for ulykkesanalysegruppenes arbeid i 2007" som du kan finne på vegvesen.no - direkte link her.

I denne rapporten finner man tall som beskriver årsaksforhold i trafikkulykker, med vekt på dødsulykker, og vi kan begynne med en titt på følgende figur:

http://imgur.com/KYHhQ.png

Figuren beskriver prosentvis fordeling av personskadeulykker og drepte/hardt skadde på ulykkestyper i 2007. Som du ser har møteulykker en tendens til å gi alvorlig skade eller dødsfall, men antall møteulykker er svært få. Utforkjøringsulykker er mye mer vanlig, og det er også flere som blir hardt skadd eller dør av slike ulykker - husk da også på at svært mange veier i Norge faktisk har autovern, noe som viser at fysiske hindringer ikke er noen mirakelkur.

Selv om det av figuren kan friste å si at hvis man setter opp midtdelere langs alle Norges veier så fjerner man ca 30 % av dødelige utfall i trafikkulykker, så må man huske på at ulykkene ikke unngås, men stort sett blir til utforkjøringsulykker som også har en høy prosentmessig dødelighet. Man unngår altså en del av dødsfallene, men langt fra alle.

For å fortsette på diskusjonen rundt veistandardrelaterte dødsulykker: Følgende tall beskriver sannsynlig årsak til at ulykkene fant sted (%- andel av dødsulykkene, Tabell 2 i rapporten):

Trafikkantfeil:

• Fartsnivået har vært høyere enn det forholdene skulle tilsi og/eller det som var skiltet: 52 %
• Rus: 22 %
• Trøtthet: 17 %
• Sykdom: 10 %
• Manglende førerdyktighet: 66 %
• Manglende synlighet: 11 %
• Mistanke om at ulykken var selvvalgt: 4 %

Antatt medvirkende faktorer knyttet til veg og vegmiljø:

• Vanskelige førerforhold grunnet snø/is eller våt vei: 18 %
• Mangelfull skilting og oppmerking: 12 %
• Veiens horisontale og vertikale linjeføring: 12 %
• Kryssløsninger og kryssutforming: 4 %
• Feil ved veibelysning: 4 %
• Sikthindringer langs veien: 8 %

Man ser her at menneskelige feil har en fullstendig overveldende andel av skylden for ulykkene. Når det kommer til årsak for at ulykken fikk dødelig utgang gis manglende bilbelte og for høy fart skylden i henholdsvis 47 % og 42 % av ulykkene. Til sammenlikning er dårlige eller unødig monterte rekkverk del av årsaken i 5 % av ulykkene.

Det er altså ikke så mange dødsulykker som kunne vært unngått eller begrenset av bedre vei og rekkverk som du kanskje skulle tro. Lavere fart, bruk av sikkerhetsbelte og kjøring i våken tilstand, derimot, kunne senket antall dødsulykker betraktelig. Det samme gjelder rus.

Når det kommer til senking av fartsgrensen finnes det mange tiltak for å begrense faktisk fart som har en svært mye lavere kostnad enn midtdelere på alle Norges veier. Økt bruk av automatiske gjennomsnittskontroller, fotobokser, UP-kontroller, og kanskje til og med en fjerning av påbud om skiltvarsling om kommende fotobokser ville alle unektelig vært effektive metoder for å holde farten nede.