Det meste er sagt i denne tråden allerede. Likevel har jeg et par punkter som kan legges til:

1) Studenter betaler ikke skatt av studielånet, og har for det meste heller ikke økonomisk ansvar for familie. Å bare skulle ta vare på seg selv er ikke like dyrt som å ta vare på en familie, og dermed blir ikke sammenligningsgrunnlaget, hvor man sammenligner med hvor mye en arbeidstaker skal ha i lønn før h*n blir betegnet som fattig, like relevant. Disse tallene blir også regnet ut fra brutto-lønn. En kan dermed ikke uten videre si at en student lever under fattigdomsgrensen, selv om h*n "bare" har 8700kr i måneden.

2) Når regjeringen har gått ut og slått fast at de ønsker "fulltidsstudenter" (som er helt essensielt i denne diskusjonen. Jeg tror ingen hadde forventet mer penger, om det ikke var klart lagt opp til studiene skal være en heltidssyssel.) bør det være på sin plass at de følger opp med tilrettelegging for at dette er mulig. Her diskuteres det hvorvidt det trengs mer penger, så la oss ikke ta det opp igjen. I stedet kan man se på om lærestedene har fått noe press på seg til å lage "fulltidsstudier." For meg kan det se ut som om mange læresteder har innført en del obligatoriske aktiviteter, og latt det være med det. Som IvIoyner påpeker er det svært mange studier som kan passeres uten å studere på fulltid, og slike ting burde definitivt vært fjernet om "fulltidsstudenten" skal slå gjennom. Slik det er nå, er det bare unntaksvis behov for faktisk å studere på fulltid, og det er dermed ikke rart at mange tar seg en ekstrajobb for å slå i hjel tiden fra studiestart til eksamenstid. Dette fører også til en fullstendig utvanning av akademia, men det får være en diskusjon til en annen gang. Studiene må altså styrkes, om det skal være noen som helst grunn til at studenter bruker all sin tid på disse.