Tias har et veldig godt poeng, som kanskje er med på å farge diskusjonen. Arbeidsmengden på studier kan variere mye. Både ut i fra egne forutsetninger (vilje), og mer faktiske forutsetninger om hvor mye du må arbeide. Det er gitt statistikk som viser hvor mye studenter ved forskjellige fag/program bruker på studiene, og den varierer enormt. Jeg tror derfor at muligheten til å ha jobb objektivt sett kan være forskjellig, i tillegg til de individuelle momentene. Enkelte studier er, med (i hvert fall litt) respekt, lette og ikke spesielt krevende. Andre er veldig krevende. Dette påvirker muligheten til å ha jobb ved siden av. Alt i alt synes jeg likevel at dette skal være irrelevant. Skal man ha fulltidsstudenter, som "alle" krever, kan ikke pengestøtten legges opp til at man skal ha jobb ved siden av.

Jeg tror ikke det viktigste, i hvert fall ikke i første rekke, er å øke stipendet/lånet så veldig. Å sørge for 11 (helst 12) måneders stuidestøtte ville vært en vesentlig forbedring. Ikke så rent få har eksamener til midten/slutten av juni, en måned man ikke får støtte. Noe som mer eller mindre gjør det nødvendig å ha jobb i innspurten av et studie. Samtidig er det et problem her òg, nemlig de "lette" variantene. Det finnes fortsatt studier som har sommerferie fra midten av mai til september, og minst en måneds juleferie. Hvis man kunne sørget for en større grad av utjevning av forskjellige studier hadde kanskje diskusjonen blitt enklere.

Mens NAV gir seperat støtte til boligutgifter, gis det bare en felles pot i studielån. Nok en gang blir det store forskjeller. I de fire største byene er nok ikke forskjellene i boligutgifter så store. Men en god del stuidesteder finnes i resten av landet. Selv om markedet i små byer er mindre, vil nok utgiftene bli noe helt annet enn i Oslo sentrum. Jeg synes det er rart at det ikke finnes måter å jevne ut dette på. Det er kanskje verdt å nevne at økonomimomentet her medfører at mange studenter i Norge bor ulovlig, altså på steder som ikke er godkjent. Noe som betyr at det ikke finnes godkjente rømningsveier, og at faren ved brann er stor. Vi har hatt flere episoder med utenlandske arbeidere som omkommer, faren er absolutt til stede med studenter og.

Studielånet ligger under fattigdomsgrensen, punktum. Personer og organisasjoner med solid kompetanse har konkludert med at det ikke er mulig å leve på studielånet. Joda, noen klarer det. Men det betyr ikke at det er akseptabelt. Jeg synes det er rart at det ikke kan økes, særlig med tanke på at mesteparten uansett er lån. Det skal betales tilbake, det er ikke gratis penger. Da burde det ikke være så vanskelig.

Når alt dette er sagt, er det mange studenter som sørger for å undergrave støtten. Man skal ikke gå naken, og man trenger ikke gi avkall på alt sosialt liv. Men jeg har et klart inntrykk av at mange studenter har et forbruk på ting som øl, men også klær og ferier, som tidvis overgår vanlige (i jobb) folks forbruk. Det gjelder nok ikke alle, og mange av dem har nok gode grunner til forbruket. Likevel tror jeg en del kunne stikke fingeren i jorden, og innse at man ikke både kan kjøpe klær for tusen kroner, drikke for tusen kroner og spise godt på studielån.