Jeg synes ikke det er noe særlig grunn for å få barn hvis alt som hindrer en i å ta abort er at en verken er fattig, syk, blitt voldtatt eller noe annet som gir bli kvitt graviditet uten moralske kvaler-frikort.

Et barn burde aldri være et resultat av en slik råtten handling-konsekvens-etikk som du presenterer. «Du fikk som fortjent når du puler rundt uten gummi.» Eller var det kanskje ikke helt slik du mente? Vel, det er slik det kan forstås.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor du tar opp hvordan fostrene ser ut på ulike stadier. Det etiske grunnlaget for når celleklumpen går over til å bli et individ med rettigheter på linje med moren bør ikke avgjøres av noe estetisk.

«Individets lathet skal ikke gå på bekostning av ett liv (for meg er det ett liv).» Jeg er ikke sikker på hva jeg misliker mest. At du snakker om individets lathet som en direkte årsak til at man tar abort, eller det at du opphever Livet(tm) som noe stort og enestående, noe som er mer verdt enn morens vel og vilje. Å i det hele tatt bruke «liv» uten å i det minste forsøke å problematisere begrepsdefinisjonen er helt håpløst hvis man skal diskutere prinsipper.

Her kommer litt lesestoff hvis man er interessert i debatten på et litt annet nivå enn «det er dumt å drepe barn, altså». Artiklene er en del av en brevveksling som sto på trykk i Morgenbladet tidligere i år.

http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll...BREVVEKSLINGEN
http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll...BREVVEKSLINGEN
http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll...BREVVEKSLINGEN
http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll...BREVVEKSLINGEN

Uenig eller ikke, disse burde bidra til en nyansering av problemstillingen.