Bra tråd, kommer til å bli mer og mer aktuelt dette i årene som kommer.
Abortloven kom i 1978 tror jeg. Den ble utformet for passe til datidens situasjon for kvinner. Men det er nok grunn til å tro at situasjonen har endret seg på 30 år.... Jeg er ikke i mot abort hvis følgende kriterier er lagt til grunn.(kopi wikipedia)

a) det er fare for kvinnens fysiske eller psykiske helse
b) kvinnen har en vanskelig livssituasjon
c) det er stor fare for sykdom hos barnet (også kalt "eugenisk indikasjon")
d) graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest
e) mor har psykisk sykdom eller psykisk utviklingshemming

Dette er vell å merke fra uke 12.
Det er ett punkt som jeg føler blir missbrukt en del i dagens situasjon, punkt B. Dette punktet tror jeg med fordel burde vært strammet inn. Jeg er totalt i mot abort i situasjoner der det ikke passer å få en unge pga. utdanning, uheldig på byen, ikke gidda bruke prevensjon osv. Individets lathet skal ikke gå på bekostning av ett liv (for meg er det ett liv). Samme faen hvor mye det blir hevdet at det er en celleklump osv.
Dama er snart lege og sier hun aldri ville ha utført abort på noen med ett friskt foster og grei livssituasjon. I dagens Norge hvor vi har det så bra er det nok dessverre en del sånne latskaps-aborter.
Har selv sett foster på ulike stadier på krukker, preservert på formalin og sprit, må ærlig innrømme det går kaldt nedover ryggen. Spesielt på foster over 13-14 uker. En annen ting er jo om kunnskapen har endret seg på de 30 åra. Vil fosteret i en senabort kjenne smerte ? I dag vet vi at foster har smertefølelse osv. Hva vet man om 30 år til.....? Det burde kanskje vært noe føre var prinsipp i bunn av dette. Kanskje mer forskning på hvordan avlivingen foregår på senaborter.........tross alt blir det jo faktisk født premature unger ned til uke 23....jævlig skeptisk til abort en uke før liksom.