Jeg mener at man har to typer lykke. Den ene er den man kan kjøpe, som man får når man skaffer seg noe nytt eller har oppnådd noe. Dessverre er dette en lykke man vet at går over, noe som gjør den utilfredsstillende i lengden.

Den andre typen lykke kan man ikke skaffe seg ved hjelp av fysiske ting, man må finne den i seg selv. Denne typen lykke kan vare i evigheter, og "styrer" over alle andre følelser. Da mener jeg ikke at man ikke blir trist, får kjærlighetssorg og lignende, men at man har den positive holdningen selv i tunge tider. Dette er ganske vanskelig å beskrive for de som ikke har opplevd det, men jeg håper noen kan kjenne seg litt igjen i det jeg skriver

Jeg tror at lykke er veien til et godt liv, og at det er lykken som gir livet mening. Lykke er den sterkeste av alle følelser, og det er den som styrer de andre følelsene og hvordan de skal virke på oss.