Kommer litt ann på hva du legger i "egoistiske". Om du mener at folk kun ønsker det beste for seg selv før alle andre (les: at man vil nå lykken før andre når den) så er jeg med.

Hvis du snur litt på flisa: de som tenker på andre først får som oftes en god følelse inne i seg selv. Dette kan også være egoistisk. Fordi du er snill med andre for å få det bedre med deg selv. Men dette er et annet type ego.

Ego som du beskriver regner jeg med er det vi så alt for mange ser idag. At folk rundt oss dolker hverandre i ryggen for å oppnå sin lykke via matrialisme og sosial status/rang. Slik at de utenfra blir sett på som suksessfulle. Noen tror vel kanskje at dersom andre ser på de som suksessrike så er de det. Men disse menneskene har desverre ikke funnet sin indre lykke og derfor fortsetter de med sine motbydelige vaner.

Å finne lykke eller suksess om du vil kalle dette for det, kommer når du har fått fred med deg selv. Den mest betydningsfulle meningen burde vel komme fra seg selv. Er ingen som vet så mye om deg som deg selv