Tråd skulle vært endret til "Fantastisk opplevelse!"

Når jeg var barn brukte jeg og få slike øyeblikk meg selv også. Det er mange som bruker og fornekte disse øyeblikkene, og deretter faller de mer og mer vekk fra slike evner jo eldre de blir, og jo mer etablert i systemet, med reglene, vanene, tids-presset. Alltid se på dette som en gave, en spennende plass du kan dra for og finne ut mer om deg selv og virkeligheten. For du vil garantert få mer ut av dette etterhvert som du bruker dette.

Rett før jeg sovnet som barn fikk jeg ofte øyeblikk hvor jeg ble sugd ut av min kropp, ut i en virkelighet med ørken så langt øyet så, med noen mennesker som pratet ett språk jeg ikke forsto. Jeg satt i en heste-vogn slept av 2 hester, og denne vognen kjørte fram, fram, fram, i en evighet. Det fantes ikke noe tid i dette "ørken rom", og jeg kunne selv bestemme om vognen skulle kjøre fort eller sakte. Hvis jeg tenkte tanker mot "er dette virkelig?" eller andre tanker rettet mot mitt "andre hverdagslige liv" så var det steiner som dukket opp i sanda jeg kjørte på. Disse steinene ble det mer og mer av, jo mer tanker rettet mot "er dette virkelig?". Til slutt hvis jeg ikke stoppet, så ville vognen knuses og jeg falt tilbake til det "vanlige liv". Så med trening brukte jeg disse steinene som en oppvekker om at jeg måtte holde meg der, så jeg klarte og forme dette rom bare av sand, og uten noen steiner - Jeg ga helt slipp, rolig, rolig, ikke tenk, la tankene komme når tiden er der. Da kjørte vognen smooth fram over, sakte, fort, sakte, fort - tid var ikke som vanlig så noen ganger gikk alt fort, og noen ganger gikk alt sakte. Når jeg var i denne smoothe kjøresanden uten steiner falt jeg inn i en bevisthetstilstand av dypere tenking, og dette var noe jeg følte jeg falt inn i, sånn plutselig *snapp!*. Rolig tenking, og jeg kunne bruke mitt sinn som ett bibliotek, mine minner og opplevelser kunne jeg bla igjennom, og sortere eller forstå. Disse menneskene jeg kjørte med pratet ett språk jeg ikke forsto som jeg nevnte, men når jeg falt inn i denne rolige følelsen kunne jeg forstå, de pratet ikke så fort og utydelig lengre. De kunne fortelle meg ting, om meg selv. Det var slik jeg kunne bla igjennom minner, og forstå opplevelser jeg hadde. De hjalp meg og flyte rundt i mitt sinn.

Det kan hende dette ikke gir noen mening til andre, men for meg så var akkurat denne plassen en plass med stort betydning for meg. Dette var noe meget spesielt som er svært vanskelig og forklare med ord. Husk at slike opplevelser oppleves aldri likt av ett hvert menneske, men har svært mange likhetstrekk. Jeg fortalte min familie om dette, men de sa alltid jeg pratet tull, å måtte fokusere på det jeg måtte gjøre her i livet - det var ingen tid til og fantasere.

BRUK DERES FANTASI! Skap deres egen virkelighet! Aldri voks fra deres innerste nysgjerrige barn! Ikke skap din virkelighet etter hva andre sier! Dere må tørre og stole på deres egen intuisjon og egne opplevelser! Ikke frykt, flyt med!

Man kan jo spekulere på om dette er en DMT-utløsning, for de som har lest litt rundt det tema.