View Single Post
Sitat av Tardenturd Vis innlegg
Husker en gang jeg ble fortalt at det står i en eller annen hellig bok at muslimer kommer til å ta over verden...?
Vis hele sitatet...
Det er noen som påstår at Koranen sier dette, men det kan like gjerne basere seg på en mistolkning av Koranen for dette utsagnet, i og med at Islam er en misjonerende religion på lik linje med kristendom, og viktigst i Koranen er å oppfordre til å ikke anerkjenne polyteisme (flerguderi), som de blant annet oppfatter Kristendommen å være på grunn av "Den Hellige Treenigheten"; Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd (sure 112: «Ikke har Han avlet og ikke er Han født, og ikke er én Ham jevnbyrdig»).

Her vil det også kollidere med en del "New Age"-filosofi også vil jeg tro, til tross for at det ikke er en direkte polyteistisk lære, strider "New Age"-filosofien med Islam ved at den ikke holder seg til "den ene Gud", eller Allah. I enkelte slike miljøer har det muligens dukket opp en forestilling om at Koranen forteller at Verden skal bli overtatt av den islamske troen, og dette har vel kanskje smittet seg over til en del rasistiske forestillinger, som igjen er blitt hentet opp av en del ekstremistiske religiøse kretser i for eksempel jødedom, kristendom, eller buddhisme/hinduisme, etc. Muslimenes uenighet om hva sharia skal oppfattes som, kan ha vært med å fyrt opp under påstandene om at Koranen henviser til en verdensovertakelse? Det hersker individuell oppfatning blant muslimer rundt definisjonen av sharia, men det vil ofte fundamentalistisk pregede religiøse ekstremister lett overse.

Rekkefølgen for hvordan forestillingen er oppstått behøver ikke nødvendigvis å være i den fremstillingen som her gjort av meg, det kan ha vært omvendt for den saks skyld, eller oppstått fra andre steder (som for eksempel andre muslimske tolkninger av mer fundamentalistisk art). I og med at Islam også er en politisk rettet religion, har mange fundamentalistiske grupper søkt i Koranens mer omdiskuterte surer og vurdert begrepet dit de selv mener er treffende for deres politiske renkespill, eller sammensvergelser på godt norsk, og forsøker å rekruttere sine tilhengere på sådan vis, blir det påstått.

Andre påstander om religiøse verdensovertakelser gjelder for såvidt Jødedommen før, under, og etter Nazismens korstog mot jødene, og kristendommen under korsfarernes epoker mellom muslimer og kristne. Det hele renner i et kynisk politisk sammenspill der religionen er blitt brukt til å skjule den politiske agenda, og samles sammen rundt ideen om "ett folk" (i dag kalles dette, på grunn av naturvitenskapens fotfestelse i de mange samfunn, pent for globalisering, men er i grunn ikke noe forskjell enn ridderligheten i korsfarerepokene).

Religionens største styrke er ikke troen i seg selv, for troen vil alltid romme tvil - også for gode muslimer! Den største styrken i religionen derimot, og spesielt i islam og jødedommen, er brorskapet dette medfører - som tilslutt utvides til et enkelt samfunn. Med brorskap vil religion alltid verve nye tilhengere der det måtte være behov for slikt; som i fattige strøk, minoriteter eller urettferdighet, for å nevne noen eksempler. Med mindre alle blir likestilt og sett som en enkelt helhet, uavhengig av klassestatus og yrke eller karrierevalg, eller velstand o.l., vil nok religionen befeste seg hos en viss andel av befolkningen i de fleste politiske og sosiale evolusjoner som vil skje i fremtiden - uavhengig av den vitenskapelige disiplinen. Den vitenskapelige disiplinen fremmer ikke verdispørsmål som kan befeste den som suveren posisjonsovertaker alene, og vil derfor måtte inneholde flere klasseskiller, oftest basert på intellekt, bakgrunn og velstand. Der slike skiller forekommer er det nesten nødt til å innebære en viss overlevelsessannsynlighet for religiøse oppfatninger. Det er forskjell på pamp og bonde.

Filosofi og vitenskap har for eksempel alltid hatt en høy anerkjennelse blant de muslimske troende og rettslærde, og anvendelsen av vitenskapen fikk en "boost" i de muslimske regioner under religionsinnflytelsen i verdenshistorien. Så det at forskning eskalerer vil ikke være ensbetydende med at religiøse forestillinger nedtrappes, men heller invitere til at de religiøse forestillingene tilpasses forskningens eskalering (opptrapping; kanskje ikke et godt ord benyttet i denne sammenheng, men jeg benyttet meg av det fordi det var blitt brukt i en annen sammenheng tidligere i tråden).