Kan dele en historie om hvordan jeg ble skremt halveis til døden engang..

Dette skjedde da på folkehøyskolen klokken ett om natten, nede i en kjip trang kjeller hvor jeg vasket klær. en vaskemaskin fordelt på 35 elever. Man må vaske sent skal man få vasket klær.

Jeg stod da nedi dette hølet av en skummel kjeller og trykket vaskemaskinen full av mine skitne sokker da karen fra naborommet stakk hodet inn døra. Til hans skuffelse var vaskemaskinen allerede tatt så han lurte på tid jeg var ferdig og sa han skulle komme tilbake om en halvanen time. Så gikk han oppover til rommet sitt. Jeg vet han er en spøkefugl, så jeg forsikret meg at ha gikk opp hele trappa og stod så og hørte med døra om karen prøvde å liste seg tilbake. Virket som om han ikke kom til å returnere..

Ca 5 minutter etterpå hadde kødden selvfølgelig listet seg ned igjen, stod plassert ca en meter bak meg hvor han satt i et enkelt, velrettet høyt hyl! Jeg skvatt så jævlig at jeg hylte som en liten jenteunge selv, svartnet litt forran øynene før jeg bare sank sammen på bakken i en random kleshaug noen hadde glemt igjen. Karen bak lo så godt at han selv ikke klarte å stå på beinene så han og hadde synket sammen og lå i fosterstilling på bakken å gispet etter luft.
Endte jo med i latterkrampe fra oss begge tilslutt


Kjip jævel han der. Aldri skvettet så kraftig noengang i mitt liv.