Er ikke helt sikker på det jeg sier nå men jeg tror døde personner "plaffer" sammen etter en liten stund, at de blir flat og tynn?

Da min farmor døde, ble jeg i ettertid forundret over hvor liten kisten var. Ikke i lengden men i bredden. Høres kanskje litt groteskt ut men jeg så for
meg at hun bare var trykt nedi kisten og så ble lokket presst på.

Vi hadde da ett siste farvell med hun samme dagen eller dagen etter at hun døde. ( er ikke sikker ) Men uansett så hun fredelig og normal ut. Var selfølgelig helt knust da hun døde og jeg stok ikke akuratt å stirret på henne så fra det jeg husker så så hun veldig normal ut. Ikke "Plaffet" sammen.
Kanskje dette skjer over tid.

Litt offtopic men er det noen som jobber med å begrave folk her?

Under urne nedsettelsen fikk jeg en veldig rar følelse av at han som jobbet på kirkegården knuste Urnen da han la på Jorden. Etter noen få skadetak, stakk han spaden ned i jorden hvor urnen var plasert. For så å ta spaden opp og ned i jorden i en volsom fart. Dette gjorde han gjenntatte ganger og jeg er sikker på at jeg hørte lyden av glass som knuste.

Kan dette stemme, er det normalt å knuse kisten eller urnen for å få fortgang i nedbrytningen av liket?