Jeg har bare skummet gjennom de svarene hovedinnlegger har fått, men de så ut til å være stort sett negative. Men jeg skjønner veldig godt hvor du vil. Det er mye ved vårt samfunn som kan kritiseres. Vi lever alle et a4-liv, med jobb/skole, plikter fra 8 til 4 (og kanskje mer for noen), og de som ikke lever et slikt liv er enten kunstnere, forfattere eller folk av lik sjanger som har funnet en annen måte å overleve på, eller folk som lever på trygd.

Det er jo et krav her i livet at man må tjene til sitt eget livsopphold, og da blir hverdagen preget deretter. Selv om kravene her i Norge er forsvinnende små i forhold til utlandet, siden vi har så mange sosiale goder. Folk har dårlig tid, man prioriterer nettsamfunn fremfor annen sosial kontakt. Det er jo lettere å oppdatere på Facebook hva man har gjort i løpet av uken, enn å samle alle sine kjente til en fin festmiddag for å dele det.

Jeg har vært med på Facebook og andre sosiale nettsteder, men raskt slettet meg igjen. Grunnen til det er at jeg fort oppdaget at det ble altfor overfladisk og en kultur av å kikke på hverandre. Man ser på bilder, ser på wallen til folk, sniktitter på alt man kan sniktitte på. Og har du 1000 venner er du dobbelt så mye verdt som en som har 500 venner. I mine øyne så var de som hadde bare 10-12 venner mer seriøse. De viste at de har evne til å luke ut og verdsette sine nærmeste. Å sanke venner bare fordi det er gøy blir for dumt. Og de sosiale medier tar jo et stort innhugg i vår hverdag. Det er bare å se på skjermene til folk som studerer. Enten er de på Facebook, MSN, WOW, eller så sover de. Og det jeg tenker da er at de like gjerne kunne ha holdt seg hjemme.


Nok om det. Streben etter materialistiske goder er jo en svakhet som kommer i et samfunn som er basert på lykke etter hvor mye man eier. Man kan velge å strebe etter det, eller fokusere på andre ting som er mer givende. For meg personlig så er det mer viktig med personlig utvikling. Det er såklart viktig å ha tak over hodet, klær osv, men jeg må si at jeg ler av endel folk jeg observerer for tiden. Folk som streber etter å ha de beste klærne til enhver tid, den fineste frisyren, tidsriktige dippedupper osv. Det mest ekstreme er jo pappaguttene som står frem med sleik, pannebånd o.l. og ditto slang og uttrykk. Senest i dag observerte jeg en kar som gikk et sted han trodde var fredfullt, og snakket om når han kunne hente den nye bilen som pappa hadde kjøpt til ham. Han var i et offentlig bibliotek. Vet ikke om det var showoff, men trodde alle visste at folk kunne høre ham fra leseplassene der han sto. Fint for ham , tenkte jeg -men litt unødvendig å tilkalle min oppmerksomhet i ti minutter for det. Det var umulig å ikke lytte til, for han snakket HØYT.