Ja, jeg kan si at jeg blir lykkeligere av å eie bil, hytte båt. Hvem blir ikke det?
Hver enkelt kan ikke forandre verden alene, da må alle ta et initiativ, noe som mest sannsynligvis ikke kommer til å skje.

Jeg jobber ikke ræva av meg for å hjelpe halve Afrika for at alle folka der skal få det bra.
Men, kan henne jeg tenker på det innimellom, at jeg klager å syter... SELV om jeg får middag på bordet hver gang jeg trår inn døra, jeg har en seng å sove i, å tak over hodet.

Er mange som ikke lever sånn som vi, men hva kan vært enkelt individ gjøre med det?
Men, vi kan gi 200 kroner i måneden for at de skal få anti-malaria tablettene sine...
Men så naiv som vi har blitt i dag tenker de fleste "Hvis jeg ringer inn, er jeg sikkert 1 av 40, det hjelper ikke uansett"
Hva!? - Ja, vist alle hadde tenkt motsatt, så hadde de sikkert håvet inn en drøøss med penger.

Men når jeg har en 12 timers arbeidsdag, og jobber å sliter for at familien min skal ha det bra, så er det nok for meg.
Da lever jeg lykkelig, barna får mat og en god natt søvn, står opp om morran å går på skolen. Det er alfa omega.
Det er fælt at noen må dø av sult, malaria og andre sykdommer fordi de må drikke urent vann.
Men det er sånn verden er i dag, det vil bestandig være noen som har det dårligere enn andre, å folk vil fortsette å dø, fordi nesten alle "tror de er de eneste"...

Men dessverre er det sånn verden er blitt i dag... Er det ille? - Ja. Lever jeg lykkelig? - Ja.

Kall meg gjerne naiv, dum, latterlig... Jeg er bare et menneske, ikke supermann.