View Single Post
Det er kanskje ikke så fascinerende med en hasj-rapport, siden dette er dagligbruk for mange der ute.(spesiellt her inne på nff). Men jeg prøver..

Fra tidligere av har jeg kun hatt erfaring med nikotin og alkohol. På en liten sammenkomst for noen uker tilbake tok jeg 2 trekk av en pipe med lavkvalitet. Dette ga meg absolutt ikke noen spesiell effekt, det eneste jeg kan få fram et et blikk av noen selvlysende strå rundt omkring huset mitt. Denne gangen bestemte derimot jeg og venninnen min for å røyke en ok moderat menge. Det er vanskelig å vite hvor mye man tåler, akkurat som første gangen du skal innta alkohol. Vi er begge nybegynnere, og var litt usikker på hvordan denne bongen skulle se ut osv.. Vi tok av erfaring, til tross for at vi har vært tilstedeværende når andre har røykt. Etter at vi hadde skaffet oss rundt omkring 2,0 gram, dro vi hjem til meg for å blande dette sammen med tobakk, og lage en bonge. Bongen må være noe av det styggeste jeg har laget noensinne, men den var vist ganske brukbar. Hadde bestemt oss for å begynne tidlig, slik at vi fortsatt kunne være oppegående dagen etterpå. Vi hadde også funnet en koselig plen ved havet, med utsikt over hele byen. Dette har alltid vært mitt favorittsted så lenge jeg har bodd i de kanter. Det var heller ikke spesielt god utsikt fra naboene, vi hørte ingenting fra dem denne kvelden.

19.00 - vi setter oss ved sjøen, åpner en pils og roer nervene ned med litt nikotin. Været er fint, utsikten er ikke annet enn fantastisk og musikken som klinger fra mobilhøytalerene til venninnen min bedrer humøret mer enn allerede. Det er svært lyst ute, nesten som på lyse dagen.

19.30 - Nå bestemmer vi oss for å tenne på bongen, og innta forsiktig. Vell, jeg kan da påpeke at en moderat mengde tilsier mer enn hva man selv aner. I begynnelsen hadde vi store problemer med dette. Bongen vi hadde laget bestod av en 1,5l flaske, et rør laget av blikkboks, og to hull, ett for oksygen, og ett for hasjen lagt på aluminiumsfolie. Vi hadde selvfølgelig glemt å lage små hull ved aluminiumsfolien, og skjønte ikke hvorfor det ikke kom den hvite røyken som på alle youtube filmene vi hadde sett. Etter vi hadde stukket hull, prøvde vi igjen. Vi dro røyken langt ned i lungene, helt til det ble for sterkt. Jeg tror muligens vi blandet ut med for mye tobakk.

19.45 - Jeg kjenner at kroppen rister helt automatisk, og det samme skjedde med venninnen min. Jeg fikk en slags følelse av velbehag, samtidig som jeg kjente hodepinen komme (jeg sliter med migrene). Jeg fikk en telefon, og satt meg litt lengre opp for å snakke. Denne samtalen gikk egentlig ganske bra, og tror ikke hun fikk særlig inntrykk av at jeg hadde røykt verken det ene eller det andre. Da jeg derimot skulle gå nedover til venninnen min som satt litt lengre nede, mistet jeg totalt balansen, og det føles som om jeg skulle falle langt ned. I omrent 10 minutter til fortsatte vi å røyke forsiktig.

20.00 - Før vi hadde startet å røyke hadde vi begge forsikret hverandre om at vi ikke skulle snakke om politibiler eller menn i uniform. Dette klarte vi selvfølgelig å gjøre, og jeg måtte sjekke hvert 10 sekund om det kom noen. Det var nok bare redselen. Vi satt like ved havet, og da en stor båt kom forbi var jeg sikker på at det lynte. Hørselen min ble forferdelig god. En måke fløy over meg, og jeg var sikker på at dette var lyden av et helikopter med sånne høytalere hvor politi informerer. Jeg kjente at hjertet mitt slo i ett, og at blodtrykket var høyere enn noensinne.

20.20 - Nå bestemmer vi oss for å dra hjem til meg ettersom vi var helt utrolig tørst (etter å ha drukket 1liter med vann), og samler sammen alle sakene for å dra oppover. Her merker jeg at kroppen er utrolig tung, det var akkurat som om 400 kilo hadde lagt seg oppå meg. Vi begynner å gå oppover, men jeg klarer ikke å gå i mer enn ett minutt, som forresten føles som 10 minutter. Jeg mistet helt pusten av å gå, og måtte bare legge meg ned. Se for deg en hard rusmisbruker med kols og astma som skal løpe et maraton. Omtrent der har du meg. Da vi omsider kom oss hjem, snakket vi ikke om annet enn hvor utrolig langt det føles. Jeg kunne trodd at vi hadde gått i omtrent 2 timer. Kroppen var dessuten kjempetung, derfor var det også vanskelig å komme seg framover.

20.30 - Venninnen min som forøvrig er ekstremt avhengig av pcen, fyker selvfølgelig rett på skjermen i det vi passerer inngangen. Jeg var mer opptatt av å skjule oss. Jeg låser døren, trekker for alle gardiner, og begynner å rydde vekk all hasj og aluminiumsfolie. Derretter setter jeg meg ned i sengen, og her hender noe utrolig merkelig. Jeg var veldig dårlig på dette tidspunktet, og beslutter å bare legge meg ned. Da jeg lukker øynene mine er det som om livet går helt i reprise. Jeg kunne se alle minnene fra barndommen og oppover. Minner og bilder jeg aldri før ville kunne tenkt på at eksisterte. En tidligere god venninne av meg dukker opp veldig mye, og det er akkurat som om noe forteller meg at det er jeg som har ødelagt dette vennskapet. Dessuten kommer hele historien våres fram, det føles helt uvirkelig. Det er som du ser en film, hvor en person går raskt gjennom en eller flere hendelser.

21.00 - Jeg blir vekket av en sulten venninne som har satt på syre musikk, som jeg valgte å kalle det. Musikken var utrolig mye finere, den hadde en veldig bra rytme og teksten gikk som rett til hodet mitt, hehe. Det var som om jeg forstod alt i hele verden. Men venninnen min skulle ha mat, og hun skulle ha kebab. Rett nedenfor lå en kebabsjappe (som forresten igjen føles som 1 time). Mens vi ventet på kebaben, ble jeg stirrende i luften. Disse kebabmennene fikk et inntrykk av at jeg var svært interesert siden jeg hadde sett på de i 15 minutter i strekk. Vell, vi fikk kebaben, og var særlig fornøyd med den. Men ikke nok med den, stekte vi (ja vi stekte) pom frites. Jeg tror jeg aldri har hatt større matlyst. Jeg var så sløv at jeg ikke klarte å stå på bena i mer enn 30 sekunder av gangen. Så vi måtte gå opp av sengen hvert 30 sekund for å se til matn

21.30 - Vi begynner begge å bli utrolig sløv. Lydene rundt oss er sterke og veldig nære. Når vi beveger på hode, går alt som i sakte versjon. Fargene er lett å få øye på, men de har et helt annet mønster. Igjen kunne vi sitte å bare se på hverandre i 30 minutter uten å egentlig tenke på at vi ser på hverandre. Kroppen kjennes enda tyngre ut, og det er like før jeg sovner. Venninnen min er noenlunde oppegående nok til å kunne holde seg våken, men viste ikke hvor lenge det ville vare. Øynene føles tunge, akkurat som øyelokkene vil dette nedpå, og bare aldri åpne seg igjen.

21.45 - Begge slukner pent i sengen. Vi var enig om at dette var tidenes beste nattesøvn da vi måtte dra oss opp klokken 7 neste morgen for å rekke skolen.

Eneste negative erfaringene jeg hittil kan dele er reaksjonen med at jeg ble fryktelig sløv og innimellom litt kvalm, i tillegg til at jeg dagene i ettertid har hatt helt psyko drømmer. Feks drømte jeg om en mikrobølgeovn, jeg har drømt om en sokk, jeg drømte at jeg skiftet jobb, og ja, egentlig helt umenneskelige ting. Jeg håper det stopper opp, for det er slitsomt med 50 drømmer hver natt som du ikke kan forstå deg på dagen etterpå.

Av positive erfaringer konkluderer jeg med at følelsen av å føle seg som verdens smarteste, var en ganske grei følelse. Jeg viste ikke selv at jeg hadde så mange gode ideer. Hadde jeg kommet på alt dette i en normal tilstand, kunne jeg kanskje ha utrettet noe(hehehe). Jeg opplevde mye av det som andre har fortalt meg. Det er direkte vanskelig å forstå at jeg har sett bilder og klipp fra fortiden, og vært i en annen verden jeg ikke engang viste at eksisterte. Men selvfølgelig, jeg holder dette til helgene, og i moderate mengder.