Jeg er egentlig enig med Slaktern her. Jeg har gode venner som jeg respekterer fullt ut på alle nivåer, også det intellektuelle, som mener at en substans som f.eks. har vært gjenstand for intense viljeøvelser, eller tilfeldigvis har vært til stede under magiske ritualer, vil bære med seg en viss ballast fra slike "påvirkninger". Jeg kan strekke meg til at dette sannsynligvis stemmer når den som tar substansen vet om det. Placebo er godt dokumentert, og er mektig nok til at hoodoo (som regel feilaktig kalt voodoo) faktisk fungerer på de menneskene som tror på det. Jeg kan endog strekke meg til at dette godt kan stemme om den som gir det til psykonauten, eller en som er til stede under inntak, vet om det. Et sært, forventningsfullt blikk, et uvanlig glimt i øyet, eller et halvskjult smil kan være nok til at den som tar det plukker opp signaler om at det på et eller annet vis er "ugler i mosen", om så bare på det underbevisste plan.

Jeg er imidlertid overbevist om at et dobbelt-blindt forsøk med "påvirkede" substanser (dvs. mental/spirituell/religiøs påvirkning, uten fysisk kontakt med substansen) vil vise at et molekyl for alle praktiske formål er et molekyl og ikke mer enn det, uavhengig av hva slags oppmerksomhet det har vært utsatt for.