*Helt* i starten av læringskurven er det veldig motiverende å se koden din "in action" kjapt etter en forandring, og veldig demotiverende å få 916 pointer-warnings uten å skjønne opp eller ned på feilmeldingene. (Derfor er python veldig godt foretrekt i algoritmeundervisning f.eks.) Jeg skal ikke nekte på at det er greit å kjenne til hvordan alt henger sammen i minnet mtp. pekere, samtidighet og adresseringer, men det er fryktelig mye for en fersk person å bite over når det finnes så utrolig mange enklere veier som fører til det samme målet. Med mindre du vet nøyaktig hva du holder på med (som en nybegynner helt klart ikke vet) så kan ting gå veldig, veldig galt i C. Jeg kan faktisk ikke komme på noen språk hvor det kan gå så galt som i C.


Det er heller ikke så vanskelig for en person som "kan programmering" - dvs. tankegangen hvor du bryter ned problemet til små deler og imiterer dynamikken ved hjelp av funksjoner og variable - å plukke opp syntaksen og de enkleste funksjonene i et nytt språk. Det er derimot en nesten like bratt læringskurve å gå fra et totalt prosedyreorientert tankesett til å lage objekter og instanser av disse.

Bottomline er at det er mange områder som flere programmeringsspråk tangerer, og da velger man det enkleste språket som får ting gjort.