Nå sykler jeg veldig sjelden, men hvis jeg skal slikt har jeg hjelm på meg, samma faen hvor teit det måtte se ut eller om håret mitt blir litt rart etterpå. Hvorfor? Vel, den gangen i livet mitt jeg og sykkel flakset utfor et stup på drøye 3 meter og armene mine og så hodet mitt traff en ganske solid bakke så var det hjelmen som gjorde at jeg var såpass i live at jeg kunne rope etter hjelp.

Uten hjelmen ville jeg neppe kunne ha skrevet dette nå.