"The Old Hag strikes!"
Søvnparalyse er ikke særlig tilfredsstillende for den uvitende, men den kan være svært effektiv til å trene ditt mentale jeg.
Du befinner deg i en slags kvasi-fantasi/virklighets sfære der du om ikke like raskt som i drømme, så ihvertfall svært hyppig kan manifistere tanker rundt deg. Ditt sinnelag, enten du er redd eller likegyldig vil som regel fi utslag i omgivelsene.

En ting som er verdt å merke seg er at visse fenomener innen søvnparalyse ser ut til å være verken kultur betinget, eller subjektivt betinget da det er loggført opplevelser av lik karakter verden over. Noen slags vesner, gjerne små og skyggeaktige, samtidig vanvittig vansklig å få has på rent visuellt da du aldri riktig ser dem, er rapportert. Også en følelse av å bli tvunget ned i sengen en ligger i (noe som kansje kommer av at kroppen er paralysert), og at de aller aller fleste våkner opp på det eksakt samme sted de la seg, men små til ingen variasjon i omgivelsene...

Selv har jeg hatt uttallige slike søvnparalyser og jeg tar ikke i når jeg melder 200 stykk iløpet av en fireårsperiode, mange av de ufrivillig og ekstremt ubehagelige da frykt er en av de sinnstilstandene du assossierer svært så raskt med og er vansklig å konsentrere seg vekk ifra. Ikke rart noen tror de blir bortført... En av mange merkverdigheter er de gangene jeg har sovnet ved siden av kjæresten og våknet i en søvnparalyse, og jeg ser at hun ligger ved siden av meg og hører henne puste. Og det stemmer alltid ihop med virkligheten. Dette er også mitt første minne fra det tidligste jeg kan huske. Jeg var vell enn tre-fire år og lå i senga til bestemor da jeg våknet og ikke klarte å røre kroppen. Skrek så jeg skulle tru hu hørte det, vill panikk men hun reagerte ikke. Rent traumatisk. Haha.