Nåååååja. Jeg vil egentlig si at å stille seg selv det spørsmålet vitner mer om selvinnsikt enn narkomani - hvis man tør å spørre seg selv (og svare seg selv helt ærlig) vet man fortsatt hvor grensen går.

Jeg har noen ganger, etter lengre stonerperioder, spurt meg selv nettopp det spørsmålet (eller varianter, som for eksempel "er det verdt pengene?"). Det har alltid endt i at jeg har innsett hvor bortkastet hasj er med en gang det blir mer enn en-to kvelder på rad, og at jeg har tatt en pause fra stoffet. Pausene trenger ikke nødvendigvis vare lengre enn en ukes tid, men det er mer enn nok til at jeg kjenner at jeg ikke trenger hasj for å fungere.

PS: Dette er virkelig ikke for å skryte av at jeg har verdens beste selvkontroll, det er bare å se på de tomme snus-/røykpakkene som ligger strødd rundt meg. Jeg bruker bare meg selv som eksempel, fordi jeg har blitt ganske godt kjent med meg selv etter hvert.