Dette var utrolig interessant paranoy. Jeg er sikker på at du kunne skrevet en bok om dine opplevelser.

Det som er vanskelig å forstå her (og ikke bare her!) er begrepet tid. Da du så livet i revy, hvor lenge følte du det varte der og da? Og stemte det med det du eventuelt har blitt forklart etterpå? Tid er ganske merkelig, for når du sover (eller besvimer) går tiden ekstremt raskt! Jeg tenker meg det er slik fordi du ikke husker noe fra tiden du sov (utenom kanskje siste drømmen rett før du våkner). Når du ikke har minner fra den tiden, oppleves den som et vakuum i tid, altså tiden går fort fordi det ikke er minner å fylle tiden med.

Jeg forstår det slik at du ser for deg minner du har glemt/fortrengt krystallklart, som om hjernen har funnet frem et videoklipp fra innerste krok i hjernens minnevideoarkiv. Dette høres ganske fascinerende ut. Var det slik at du la merke til detaljer, f.eks. hvilke klær folk hadde på seg eller hvilken farge det var på gardinene? Det jeg prøver å spørre om, er om du tror disse "videoklippene" var autentisk med hendelsene i detaljer og slikt (altså at hjernen blar frem noe fra underbevisstheten du kanskje aldri har husket), eller at hjernen rekonstruerte minnene på en måte?

En ting jeg ikke helt forstår (kan være en faktor at klokka er 3 på natta) er dette dilemmaet du snakker om i ditt siste lange innlegg. Dette var i etterkant på sykehuset, ikke sant? Og du så den som du snakket med og ga deg dilemmaet? Gikk dette over lang tid forresten? Det høres egentlig ut som om det er Gud som snakket til deg utifra hva som sies, som om han har sendt deg tilbake igjen og gitt deg en ny sjanse til å velge.

Mange spørsmål der, men håper du tar deg tid til å svare på de