@KingPill:

Synes du har fått gjennomgå relativt mye kritikk så jeg skal forsøke å unngå slik kritikk du har blitt matet med her. Jeg kjenner meg igjen i måten du fikk løsnet jomfruskuddet på, og det kom ikke som et sjokk på meg heller. Altfor mange såkalte kritikere tror de vet hvordan ting foregår i sprøytehelvete, men sannheten er at de vet nada. Det er ikke et eksepsjonelt tilfelle det KingPill går igjennom, fra han bestemmer seg til å prøve nåla til dama ved hans side endelig får satt skuddet. Det handler ikke om noen planleggelse eller tap av selvkontroll på noe som helst måte, men om ren og skjær nysgjerrighet. Hvis det er så fordømt vanskelig å forstå meg, så forklar meg hvorfor dere testet stoff i utgangspunktet? Det handler om nysgjerrighet, hva venter meg om jeg gjør det og vil jeg like eller avsky det? Ikke om noe annet!

Det er ditt naturlige nysgjerrige instinkt, og hvis dere som føler dere truffet av dette, kan med hånda på hjertet si at deres forsøk eller eksperimentering med stoff, inkludert alkohol, er det samme som tap av selvkontrollen, så skal jeg medgi at jeg muligens har tatt feil overfor dere. Inntil noen klarer å overbevise meg om det, så velger jeg å tro at nysgjerrighet spiller en stor rolle i hvorfor dere valgte å teste ut stoffen(e). Ikke tapt selvkontroll, som i verste fall er noe demotiverende å få slengt etter seg - selv av de som har tapt denne selvkontrollen.

Så før dere kritiserer gutten for å være tankeløs og uansvarlig, så er det nok å tenke på deres egen omfatning med illegale stoffer og hva som fikk dere til å gjøre det. I antistoff motstandere av for eksempel cannabis, er samme synet plassert på ignorante smokers, som ikke evner å se sitt eget beste. Ifølge dem. Det er ikke godt å si hva syn de har på amfetaminbrukere som tyr til nåla. Ender det over på heroin er sjela fortapt, ingen håp finnes for disse. Jovisst er det håp, det fins en rekke avrusningsinstitusjoner som lærer sine elever dette, en rekke ruspolikliniske psykologer som terper dette inn til deres klienter og hjelper dem å finne dette håpet, og en rekke terapeuter og selvhjelpsgrupper eller organisasjoner som NA og AA som driver hele sin forening med det for øyet å hjelpe sine medlemmer gjennom nok en ny dag, nok en ny utfordring! Det fins folk der ute som faktisk aldri gir opp, og tillater seg ikke å gi opp fordi en enkelt sjel har falt i den fella alle gjorde før ham - å være offer for impulsiviteten og påvirket av sine omstendigheter.

Det sier seg selv at omgås du sprøytebrukere, kan ikke ordet sprøyte unnslippe tankene dine, og vil før eller siden utviskes fra det tabubelagte området. Kun viten om at det er allment uakseptert er det som står igjen av tabuen om sprøyter, og det bør de fleste forstå ikke er nok til å alene forhindre en kommende fremtidig sprøytebruker. Det eneste det medfører, er en forventet grunn til å falle under sprøytespissens makt!

Og her følger litt kritikk til deg også KingPill. Det er ikke damas skyld at du tok jomfruskuddet med henne som hjelper - husk det! Det var du som foreslo det, og det var du som insisterte på å utføre det egenhendig. Hadde ikke dama hjulpet deg, kunne det gå riktig så galt! Det betyr ingenting hva legen din har sagt, ble det hevelse og det svei, er det liten tvil - et bomskudd! Treffer du åra og får injisert i den, med en løsnet stas hvis du bruker det vel å bemerke, så svir ikke eller hever det seg ikke som resultat på et vellykket treff. Du kunne risikert infeksjon! Kirurgisk inngrep kunne du også vært nødt til å gjennomføre, for å få tømt og åpnet litt nedi der så du ikke risikerte blodpropp blant annet. Dette er ansvarsløst av deg, der du faktisk lot en erfaren sprøytebruker være tilskuer til din egen risikosport! Selvom det neppe ville skjedd på jomfruskuddet, får jeg minne deg om en film kalt "Requiem for a Dream". Har du ikke sett den så se den!

Å dumpe dama di kan ha løst på problemet med at du ikke har en junkie i din nærhet, men hvis du mener hun var skyld i episoden, er det skammelig feil! Denne var ene og alene din egen feil, og det er sunt at du angrer, men aksept er den beste løsningen og at du klarer å holde ord for deg selv er det beste utfallet. Skulle du sprekke, så vit at det kommer en ny dag i morgen med blanke ark og fargestifter bla-bla-bla, og den må du bare utnytte deg til fulle. Gi aldri opp uansett hvor håpløst det ser ut! Husk at det er ingen fare før du setter dine egne skudd, som jamført i betydning er at sprøytebruken ikke nødvendigvis trenger å være avhengighetsskapende første gangen og gangene etterpå, men i det du har lært å bruke sprøyta selv, har du trådd over grensen!

Denne grensen er tynn, overgangen glidende og avhengigheten maskert! Så aldri ta lett på dette med avhengighet og sprøytebruk, selvom samme regel gjelder for enhver inntaksmetode med stoff - ikke utelukkende sprøyter hvis noen tror det. Det at du opplevde rushet med jomfruskuddet amfetamin er et tveegget sverd, helst skulle jeg ønske at du ikke opplevde det, slik at det ville blitt enklere å falt tilbake til sniffing og oralt inntak. Men med amfetaminrushet er det ingen annen inntak som kan måle seg med injeksjon, unntaksvis røyking av metamfetamin som yaba og ice, men utenom det er injeksjon enestående på det området. Det er som regel dette rushet enhver skytter lengter etter, og selv er jeg overbevist om at nåla er hva som har gjort meg hekta, men rushet har gjort meg avhengig. Hva du får ut av det kan du selv velge.

Jeg startet selv som ihuga motstander av all form for sprøytebruk, og kunne knapt nok avstå sprøytebrukerne jeg befant meg i samme rom sammen med, fordi denne representasjonen av gruppen amfetaminbrukere er særegne i stil, væremåte og atferd. Med årene har jeg gradvis blitt tilvent denne stilen, væremåten og atferden og nå utstår jeg nesten ikke å være i samme rom med såkalte "nøytrale", de som ikke har noe imot sprøytebruk og selv ikke bruker sprøyter. Et sted i min lille hjerne forteller meg at de lyver, for hvordan kan en forholde seg nøytral til sprøytebruk? Jeg skjønner jeg er med på å stigmatisere sprøytebrukere, og det er egentlig ikke meningen, men det er ikke mulig å enten forholde seg i midten vedrørende om en syns det er greit at jeg setter meg et skudd på badet eller ikke. Selvsagt går det an, men oppi huet mitt så ser jeg for meg at det ikke går an! Enten er du for sprøytebruk, og sikkert da en bruker selv, eller imot sprøytebruk, og forståelig nok ikke en egen bruker.

Så neste gang du overveier din selvinnsikt, er det viktig for deg å ta en enten eller standpunkt, ikke noe midt i mellom. "Ja, jeg er klar over at jeg har brukt sprøyte en gang nå og vet med meg selv at det ikke vil skje igjen" er noe du kan gjenta til oss på forumet 100 ganger om du vil, ingen legger merke til det! Om du gjentar mange nok ganger til Einstein at han er dum, ville fortsatt Einstein vært smart selvom han hadde trudd han var dum. Du får ikke forandret på det så enkelt. Selvom du gjentar mange nok ganger for deg selv at du aldri skal injisere mer, vil ikke dette bety at du faktisk aldri vil injisere mer. Det betyr bare at du har gjentatt det mange nok ganger! Det som derimot funker, er om du tar en enten eller standpunkt og bestemmer deg relativt tidlig hvor du tilhører: Mot eller for injisering. Å være for injisering etter å ha smakt på herlighetene er det samme som å befinne seg i risikoen for å bli en fremtidig sprøytenarkoman. Å være mot injisering etter å ha smakt på herlighetene er ingen garanti, men minsker denne risikoen betraktelig. Å være midt i mellom fører ikke til noen verdens ting, annet enn noen moralske prinsipper som at det går an å være ditt, selvom du er datt. Slik går ikke an i sprøyteverdenen, der må du være hard mot deg selv. Hvis ikke, vil jeg påstå, at det å være en tja er den sikreste måten å bli en sprøytenarkoman på!

Grunnen til at jeg sier dette, er fordi det minner meg på noe som ble fortalt meg i fengslet. Er dette første gangen du sitter inne, spurte de andre ansatte? Ja, svarte jeg. Og det blir min siste også. De trakk litt på smilebåndet rundt i gjengen, og en sa til meg: Gutt, du må huske dette, at man kommer alltid tilbake når man først har vært innsatt en gang. Alltid tilbake. Bare vent skal du se! Han lød overbevisende, men det viste seg at han hadde rett. Om enn ikke litt surt, så hadde han rett i prediksjonen sin, jeg kom tilbake - og lurte på hvordan jeg greide det?

Samme prediksjon er jeg fristet til å gi deg vedrørende sprøyte-erfaringen din, at har du først prøvd det en gang, kommer du til å prøve igjen. Det viktigste er ikke at du bebreider deg selv for å ha prøvd det igjen, men det viktigste er at du stadig forsøker å ikke prøve det igjen! Ikke mist håpet selvom det skulle bli en eller to eller tre eller flere ganger med nåla, men husk at du i samme stund må ta den vanskelige avgjørelsen på nytt igjen: Er du for eller imot sprøyta. Jeg er sprøytemisbruker i dag. Kan du ut fra dette innlegget tippe på om jeg har tatt et standpunkt, for eller imot sprøyta?