Min mening om suicidale og selvmord er at jeg syns det ikke er annet enn trist. Jeg kan ikke si om det er egoisme, oppmerksomhet, hat, frykt, eller skam som regjerer fordi jeg aldri har vært i den båten selv. Jeg syns det er modig av mange i denne tråden og komme med så sterke meninger når flesteparten aldri har stått ved et så stort valg før. Det er ikke snakk om pølse eller tunfisk på brødskiven, men mellom liv og død. Jeg syns uansett mennekser som velger å begå denne handlingen skal ta hensyn til andre mennesker som fremdeles skal leve videre på denne planeten. Det å bli funnet skal ikke skape unødvendig mye dramtikk. Det å kaste seg forran tog o.l. skader til syvende og sist ingen andre en den stakkars togføreren som vil fmest sansynlig få en psyksik belastning.

Mange unge jenter tar selvmord. Jeg syns det bare er veldig trist at så mange velger å ta livet sitt når det er så mye de fremdeles ikke har sett eller gjort. Ikke alle er klar over at det er kun i hodet det ligger, og skal faktisk ikke mer enn en bryter som du selv må finne før du kan komme i mer fargerike tankebuer igjen. Er du først kommet inn i en sort sirkel er det vanskelig og komme seg ut, derfor er det viktig og søke innover og ikke utover i mange tilfeller. Det å bruke masse penger på psykolog er unødvendig. Du må søke etter den indre ro, og bli venn med deg selv. Først da kan du begynne å tenke utad.

Jeg tror uansett at hvis min verden brøt ned rundt meg, ble suicidal og teoretisk ikke hadde noe mer godt å leve for, ville jeg tatt opp heftig lån og reist verden rundt for å finne den vakreste plassen å dø på. På veien dit ville jeg ha funnet ut at jeg ville reise enda lenger, leve mer, kjenne på andre verdenshjørner, og få utvekslet andre verdensbeboeres tanker og meninger om verden og av mennesket. Jeg tror hemmeligheten til folk med selvmordstanker er å mest mulig komme seg ut av sine tankebaner og negative rutiner. Å gå i naturen er en fin ting. Det letter ihvertfall på det positive tanketeppet mitt.

Jeg føler med alle dere som er pårørende, er i nærmere slektskap eller vennskap med mennesker som selv valgte å foralate jorden vår.