Hvor har man det egentlig fra at et barn nødvendigvis får det så mye verre i oppveksten om han/hun vokser opp med alenemor/far eller homofile foreldre? Hvilken forskning ligger egentlig til grunn for å mene noe slikt? Og hvor troverdig er egentlig denne forskningen? Jeg tror man må være kvantefysiker av det ypperste slaget for å i det hele tatt kunne nærme seg noe troverdig "svar" på dette området. Hvor mange faktorer spiller ikke inn i regnestykket "oppvekst"?

Da jeg selv studerte sosiologi for et par år siden brukte vi diverse instrumenter som i teorien skulle kunne svare på spørsmål som dette, men det man la merke til om man gikk alle metodene i sømmene, var nettopp at det hele var pinlig mangelfullt. Med dagens metoder (et ørlite utsnitt av befolkningen krysset opp i mot diverse, som oftest, svar på spørreskjema-variabler) er vi ikke en gang i nærheten av å finne ut hvorvidt barn av aleneforeldre eller homofile foreldre har det så mye verre enn resten. Tenk så utrolig mange variabler man ikke får med i en slik undersøkelse (noe så lite som en enkelt skremmende/spesiell episode i et hvert barns liv kan bidra til å prege barnet for resten av livet)!

My five cents.