Norge har som kjent gått fra å være vest europas fattigste til å bli det rikeste landet i verden takket være oljen som er blitt pumpet opp fra havbunnen i Nordsjøen, men alikevel kan man lure på hvor rik norge egentlig er.
Hvorfor har vi da en dårlig skole, med omtrent de dårligste resultatene i Europa, et helsevesen som ikke får tilstrekkelig med penger, eldre som sover på gangen fordi vi ikke har "råd"(?) til nok sykehjemsplasser og en rett og slett latterlig infrastruktur??? Burde ikke slike ting alle vært foretak og ikke være avhengige av årlige bevilgninger over statsbudsjettet?
Angående infrastruktur syns jeg ting er i ferd med å gå alt for langt når det gjelder avgifter og priser. F.eks koster en ordinær togbillet fra Lillehammer til Oslo over 300 kroner, for å reise 180 kilometer på gamle rustne togspor fra slutten av 1800-tallet, mens man i sverige suser av gårde i 200km/t mellom Stockholm og Göteborg, men en billett til 70kr hele 450km. Vel å merke er at reisetiden på disse to strekningene er omtrent det samme. På veisiden ser det ut som det blir mer og mer bompenger for hver gang Liv Signe skal åpne 5km ny eller forbedret vei. Idag syns jeg ikke det er så mye bompenger at det er noe problem, men etter hva som sto i forslaget til NTP 2010-2019 tror jeg det kan bli veldig dyrt å kjøre. Og trenger vi bompenger til å finansiere veier, når Sverige og Finland som ikke har oljepenger klarer å bygge uten. Og hvorfor skal vi fremdeles betale over 3000kr i året for den "luksusen" å kjøre bil på drittveier som ødelegger bilen, mens svenskene betaler 200kr årlig for å kjøre på gode veier? Slik tenkte man kanskje på 60-tallet, men nå er det snart 2010 og på tide å tenke litt annerledes enn man gjorde i Soviet. Men politikerne sier vi ikke har råd, det vil bli inflasjon, miljøhippiene demonsterer mot veiutbygging, snakker varmt om jernbane, men protester også mot den fordi den ødelegger naturen. Og lokale politikere og private krangler evige krangler om hvor veien skal eller skal ikke gå. Ikke rart det ikke skjer noe på den fronten syns jeg.
I løpet av oljetiden har også det norske krone nivået steget og steget og sørget for at norsk industri ikke lenger er konkuransedyktig, og dermed flytter de store arbeidsplassene en etter en til utlandet fordi de norske arbeiderene er for dyre. Dette gjelder også innen den maritime sektoren der norske sjøfolk blir erstattet av utenlandske, og skipene flagges ut til andre land.
Med alle pengene Norge tilsynelatende har, hvorfor har vi ikke råd til sykehus, sykehjemsplasser, konkuransedyktig industri, skole og god infrastruktur?? Hvorfor skal Norge ligge milevis bak andre land vi sammenlikner oss med, når det gjelder ting som danner ryggraden i et samfunn???...
Men hva tenker politikerene her til lands at staten skal tjene penger på den dagen vi ikke har mere olje igjen å pumpe opp??.... Kommer eldre til å kastes på gata? Kommer vi til å få et helsesystem som USA? Kommer næringslivet til å dukke helt under i Norge fordi det ikke finnes industri lenger? Skal staten tjene alle sine penger på noe turisme, bompenger, bilavgifter og dyre togbilletter?
Ting som har slått meg om hvor rikt Norge er:
*Kunne vi ikke hatt lavere inntekter og dermed lavere kostnader som kan legge oss på nivå med andre land?
Trenger staten ta inn over 50 milliarder årlig i bilavgifter hvis vi er så rike, når ingen andre land har et slik system?
*Trenger vi betale flere hundre kroner for en togbillett, eller for å kjøre bil fra Oslo til Kristiansand?
*Hva er statens pensjonfond utland?... Åssen kan disse pengene brukes senere??... Hvor langt rekker de når Norge ikke lenger tjener penger annet enn på avgifter?
*Har vi arbeidsplasser til de som ikke har høyere utdanning. når all industri og alle fabrikker har flyttet utenlands? Har vi arbeidsplasser til de som HAR høyere utdanning??
Selv syns jeg det virker som Norge kun har politikere som tror at oljepengene aldri vil ta slutt, at vi en dag kan leve på turisme, og skyve problemene foran seg. Åssen skal dette gå???
Beklager langt og uryddigt(?) innlegg:P
Hilsen en som ser pessimistisk på Norges fremtid og er usikker på om det er noen vits å stemme på noen av partiene på stortinget.