Jeg har vert ganske åpen om cannabis bruken min lenge. Og har alltid havnet i debatter om dette temaet med familien. Pga jeg har forsvaret de som har blitt arrestert (bur i en liten bygd, så alle vet om noen blir tatt for slikt), eller noe som har kommet opp i media. Moren min har sagt helt siden jeg utforsket alkohol når jeg var 15 at det var noe jeg måtte finne ut av selv. Og trur ho mener det samme om cannabis, selv om ho mest sannsynlig ikke vet at jeg røyker til tider. Faren min er full av fordommer, så det temaet holder jeg så langt unna han som mulig.
Nevte det for en av søstrene mine, pga ho sliter veldig mye med migrene, kvalme og muskelsmerter. Og ble sett på som en narkoman. Når ho var mindre var de som begynte med hasj også de som ente opp med heroin såklart. Så skjønner at ho er redd for meg, men prøver å si til henne at det ikke er nødvendig å bekymre seg over det. Vi er forsatt gode venner, uten at noen av oss nevner cannabis saken.

Vennene mine vet jeg røyker, og de fleste har ingenting imot at jeg tar meg et trekk til tider (selv om jeg ofte har havnet i en debatt, med en barndomsvenn som ikke liker at jeg røyker). De vet at jeg finner på så utrulig mye sprøtt når jeg drikker, og at jeg ikke er så glad i å drikke samme mengder som de. Liker heller en rolig kveld heime, med gode venner enn en tur på byen.
En av vennene mine nevte det for moren sin, og det ente opp med at jeg og han reiste til dem og røyket sammen (5timers kjøretur!). Ganske merklig å røyke sammen med moren til en kompis, men var en hyggelig tur. Har også røyket sammen med naboen noen ganger. En 38 gammel dame, som har unger.

Men vet også om de som har blitt tatt av politiet når de var 16 for hasj bruk. For så at faren sender de rett på avrusnings klinikker. Så å si det til familien er å gamble med forholdet dere har.