Det første jeg vil si er: Alle dere som ikke har hatt seriøse selvmordstanker; dere har ikke peiling på hva det er fornoe.
----------------------------------------
Nåh! til saken:

Jeg har hatt seriøse selvmordstanket siden jeg var rundt 13 år gammel (18 atm). Og jeg har et bra liv.

Har en familie jeg vet er glad i meg.
Aldri blitt utsatt for mobbing, misshandling e.l.
Alltid vært relativt populær på skolen.
Har en gruppe nære venner på 8 og noen dusin andre venner.
Har hatt en del kjærester opp i gjennom årene, hvor et par av dem var seriøse.
Har fått bra karakterer gjennom hele skolegangen for det meste firere til seksere, hvor av meste parten har vært femmere.(går btw andre-året allmenn)


poenget her er at på papir ser dette helt OK ut, men nesten hver jævla dag de siste fem / seks årene har vært ett jævla slit som jeg konstant har følt at har vært bortkastet.

Det som har stoppet meg fra å ta mitt eget liv hittils har vært den lille baktanken som sier "men kanskje det blir bra senere..."

Grunnen til at jeg skriver her er at den tanken har nylig forsvunnet.
Jeg er nå overbevist om at ting ikke egentlig kommer til å bli noe bedre.

"Hva mer vil du har?" har jeg blitt spurt av psykologer som ikke forstår hva problemet mitt er.

Svaret er: jeg vet ikke! men dette er ikke nokk, ikke i nærheten...

Hvis jeg 95% av tiden føler at død hadde vært bedre enn det jeg gjør akkurat der og da. Er det virkelig så rart at jeg planlegger min egen død?

Jeg vet ikke om det egentlig kan kalles en depresjon når jeg ikke kan huske å ha hatt noen annen form for tankegang. Det ble tidligere i tråden skrevet noe sånt som: helberedelig = ikke god grunn || uhelberedelig = god grunn

Jeg ser virkelig ikke hvordan dette kan "helberedes".

Noe som diskuteres mye her er hvor egoistisk det er med tanke på dem du etterlater. Dere som sier dette; Mener dere at det er sunt å leve kun for å ikke forårsake sorg og smerte?

Så klart det er egoistisk! tror du ikke folk som lider av selvmordstanket vet dette eller har helt glemt å tenke over dette? Folk som tar selvmord har veid sin egen livskvalitet ovenfor hva andre må ofre og derret besluttet å ta sitt eget liv.