egeulf of drQ: Noen av de bedre innleggene i denne tråden.
Jeg tror ikke det er noen god idé å ha som «mål» i folkesjela at ekteskap skal vare til døden skiller ad, det skal ikke være skam forbundet med å avbryte et.
Det kommer jo helt ann på hvordan man ser på det.
F.eks.
Foreldrene mine er skillt og det var jo selvfølgelig forferdelig for meg da dette skjedde. Da var jeg bare 14 år. I den senere tid har jeg jo sett at livet går videre og foreldrene mine har det tilsynelatende bedre nå. Begge har kommet seg videre og har nye samboere. Selvfølgelig kommer de under kategorien "50% som skiller seg", men det er da ikke noen skam her. Det var jo til alles beste.
Dere har begge mange gode, viktige poeng som den økonomiske tilstanden vi har. Kan det være at vi har det for godt? Er penger blitt så viktig at kjærlighet blir satt til side, evt. nedprioritert?
Selvfølgelig er det skjedd en
"utvikling" innen ekteskap og jeg mener jo selvfølgelig ikke at personer som ikke klarer å leve sammen ikke skal skille seg på trass, bare for å få statistikken til å se bedre ut.
Nå er jeg bare 20 år og det er nok en stund til jeg skal evt. inngå ekteskap, men jeg ser ingen negative sider med det å gifte seg hvis begge parter ser det ønskelig.